Bokelskere.no

God og god ... I "Vi, de druknede" av Carsten Jensen beskrives, for så vidt godt, en fødsel ombord på et skip under et forlis. Problemet er st det er en anatomisk umulighet, en fødsel vil alltid stanse opp dersom kvinnen utsettes for livsfare.

Jøss, er det tilfelle? Interessant i så fall.

Jeg tror ikke det stemmer at en fødsel ALLTID stopper opp under krise. Men det er i hvert fall normalt. Adrenalin bremser veene. Praktisk, hvis man blir angrepet av løver og trenger å løpe vekk. I våre dager: innmari upraktisk at man gjerne blir litt nervøs av sykehus og legefrakker og sånt...

I følge en liten gruppe jordmødre på Jensen-seminar er det visst alltid sånn ... Praktisk i forhold til løver, men upraktisk når noe går galt under fødselen. Har man skjønt at man kommer til å dø klarer man ikke presse ungen ut før det skjer, og da dør jo begge. Eller kanskje det er poenget? Da får man ikke videreført de dårlige føde-genene sine. Jeg er uansett glad for å ha lurt naturen med et keisersnitt og tror legefrakkene sånn i snitt er en god ting.

Jeg kommer på to smått alternative fødselsscener i farten, fra Sjóns "Dine øyne så meg" og Lagerlöfs store "Keiseren av Portugalia"; like rørende og originale begge to, som alle fødsler er

Herbjørg Wassmo skildrer fødsel i Dinas bok, rått som bare hun kan. Det samme gjelder den fryktelig vonde fødselen av et ufullbåret barn etter far-datter overgrep i "Huset med den blinde glassveranda".

Åh, Keiseren av Portugalia! Nydelig og rar bok. Lagerløf er fantastisk.

Enig! "Keiseren av Portugalia" er en fantastisk bok - og den første som slo meg når jeg tenkte på "fødsler i skjønnlitteraturen". Utrolig bra skildring av faren som står utenfor og ikke vil bli far - og blir bergtatt i møte med barnet...