Slik er det for meg også... Kavring kom til Nangijala fordi han døde - det er etterlivet for ham. Jeg syns Brødrene Løvehjerte er tidenes vakreste barnebok. Vet ikke hvor lenge jeg fortrengte at han faktisk døde, men det var noen år...
Viser 1 svar.
For meg er det et litt billig triks om historien kun er hovedpersonens fantasi. Det tar mye av spenningen fra historien. "Det skjedde egentlig ikke, så alt er egentlig trygt. Farlige drager finnes ikke." Jeg synes også tanken om at alt er fantasi fjerner håpet om at det finnes noe som kan bli bedre i verden/livet. Nangijala og Nanglijama finnes, og det er kunnskapen om at han skal komme dit (og få det bedre) som gjør det mulig for Kavring å kjempe videre. Helt enig i, også, at dette er en av verdens vakreste barnebøker. Den er høyt der oppe, sammen med bl.a. Den Uendelige Historien og Allerkjæreste søster for meg.
Apropos... Har pratet med noen som hardnakket mener at alt som skjer i Rosemary's Baby også kun er i Rosemarys fantasi; altså en ung, usikker og frafalt katolikks reaksjon på et mislykket ekteskap, kombinert med fødseldepresjoner. (Jeg spoiler ingenting her, om du ikke har lest boka). Det synes jeg er å fullstendig overse bevisene på det motsatte, som hele veien finnes i boka. Dessuten fjerner det også den fantastisk skumle brodden av historien, om hvor mange fullstendig skrudde, gale og farlige mennesker som faktisk finnes der ute.
Sist sett
