Bokelskere.no

Når det er bøker jeg liker veldig godt, har jeg alltid en blyant liggende slik at jeg kan notere/markere i margen ved avsnitt jeg liker eller vil huske. (Jeg gjør det selvfølgelig bare i mine egne bøker). Eselører derimot liker jeg ikke. Da noterer jeg heller sidenummeret på bokmerket slik at jeg finner tilbake til sitatene igjen.

Er det mange som gjør dette, eller ønsker dere å holde bøkene helt rene for skriblerier?

Så enig med deg:-) Gjør det samme selv...

Jeg noterer og bretter som bare det i bøker jeg har på pensum. Life of Pi, for eksempel, er stappfull av notater og fargerike klistrelapper. Jeg noterer ikke i bøker ellers, rett og slepp fordi jeg ikke trenger det, men jeg har ingen problemer med å brette eselører eller å få riper i ryggen. Ingenting irriterer meg mer enn folk som tilber bøker så mye at de ikke en gang tåler at de ser ut som de har blitt lest i. Jeg liker bøker som ser brukte ut, det er tross alt det de er til. Harry Potter bøkene mine faller sikkert snart fra hverandre, og sånn synes jeg det skal være.

Jeg kan skrible i fagbøker, hvis det er notater jeg ønsker å hente fram i ettertid. Men jeg noterer aldri i andre bøker, rett og slett fordi jeg yderst sjelden leser bøker mer enn én gang.
Finner jeg sitater som jeg liker, og som jeg f.eks vil dele med andre på bokelskere.no, lager jeg eselører i nedkant av siden. Eselører i overkant av siden fungerer som bokmerke.
Bøker er ikke hellig for meg, bare innholdet. (Får jeg en utgave hvor selve boka er klenodiget, er jeg selvsagt mer forsiktig.)
Jeg synes bøker er penest når man ser at de er lest og elsket.

Jeg klikker hvis jeg ser noen skrive i bøker. Det er absolutt UAKSETABELT.

M.h.t. egne bøker, gjør jeg det. Hver gang jeg kommer til et avsnitt eller et sitat jeg synes er bra, markerer jeg like til venstre. Når det gjelder bibliotekbøker (som jeg har en god del av), skriver jeg ned gode avsnitt/sitater på et eget ark, og tar vare på dem i en perm. I fremtiden kommer jeg jeg (etter et tips jeg har fått) imidlertid til å samle alle gode sitater og avsnitt fra alle bøker jeg leser i en egen skrivebok, slik at mine egne bøker blir helt fri for skriblerier. Jeg vurderer dessuten å skrive et kort sammendrag av hver enkelt bok, i alle fall de bøkene jeg liker godt.

Fagbøkene mine har skriblerier fra ende til annen. Det er også grunnen til at jeg aldri selger fagbøker, selv om en student sa hun godt kunne tenkte seg å kjøpe "ferdig skribla" bøker, så slapp hun å finne fram til det viktige selv...

I skjønnlitterære bøker skriver jeg sjelden noe, er det noe spesielt jeg vil huske eller se tilbake på bruker jeg gule lapper. Jeg har også ei lita bok der jeg noterer gode sitater eller andre ting jeg ønsker å kunne finne tilbake til.

Har akkurat sittet og lest i Agnar Mykles "Lasso rundt fru Luna" dette avsnittet hvor Ask Burlefot leser "Vidunderlige nye verden" av Huxley. Skolebestyreren ser boka og sier:
"Setter du merker i boken," sa bestyreren.
Han hadde tatt boken fra Ask, og satt og kikket i den. Atter ble Ask irritert. Dette var da vel ingen skolebok? Kanskje var det ikke pent å skrive i margen på en bok, kanskje var det stygt med eselører i en bok. Men likevel hadde han en uklar følelse av, at hvis Huxley personlig hadde sett hvordan boken nu så ut, forsynt med utropstegn, understrekninger, spørsmålstegn, ja-er og nei-er, så ville forfatteren foretrukket å se boken slik, fremfor en bok som var blitt lest i overensstemmelse med bestyrerens skolemester-idealer."

Han har kanskje rett i det? :D

det virker som de aller fleste liker rene bøker, nesten som om de fremdeles var nye etter lesning, så nå blir jeg vel hatet her. Jeg elsker å huke av ting jeg liker i bøkene jeg leser, og gjerne da med farget tusj. I tillegg, for at jeg skal slippe å lete lenge om det er noe jeg vil vise fram, huker jeg av siden med et eseløre. Synes det er flott å bla i bøker jeg har lest og kunne finne steder jeg synes var så fantastiske når jeg leste den, og slik bli dratt tilbake. Generelt synes jeg og det er veldig sjarm om man kan se på boka at den er blitt godt lest.

Jeg noterer aldri i en bok. Jeg noterer på et ark, eller i en notisbok eller lignende hvis jeg noterer. Som regel er det kun fagbøker/skolebøker jeg noterer fra. Skjønnlitterært så er det lite jeg noterer. Som regel husker jeg et godt sitat, og sånn ca hvor i boken det er, og finner heller igjen siden. Ofte hender det at jeg leser en bok om igjen. For eksempel, så husker jeg handlingen og de fleste personene i alle 7 Harry Potter bøkene! Dette fordi at jeg har lest dem og hørt dem på lydbok, så mange ganger.

Kortere sagt: Jeg noterer ikke når jeg leser skjønnlitterære bøker. Derimot husker jeg tingene, hvis det er verdt å huske. Det hender ofte at jeg leser en god bok om igjen og om igjen, også.

Nei, jeg noterer aldri. Det er ikke det at jeg vil holde bøkerne rene, men jeg har aldri følt at jeg trenger å notere noe.

Jeg skriver aldri noe i en bok. Det hender at jeg noterer på et ark jeg har ved siden av meg.

Bare når jeg må, og bare med blyant.

Skriver aldri i bøker, er flink til å bruke bokmerker så det ikke blir eselører. Trenger ikke å skrive av sitater heller. Ser at du bare har fått svar fra damer, gjør ikke menn slikt?

Kan jo i alle fall gi svar fra èn mann: Eselører byr meg i mot. Jeg er ingen stor estetiker, men derimot et ordensmenneske, så det er vel det som slår inn.

Selv om jeg er vant til å "gule" i stor stil i fagbøker, har jeg aldri tenkt tanken på å gjøre noe slikt i en skjønnlitterær bok. Det ville bli å ta fra neste leser sjansen til å lage sin helt egne leseopplevelse.

Jeg pleier å skrive anmeldelser/kommentarer om del fleste bøker jeg leser her på Bokelskere. Og av og til noen sitater. Notater til dette gjøres jo til dels underveis i lesingen, men da på PC.

Jeg skriver aldri sitater fra noen bøker, men artig å diskutere meninger. Gule lapper eller andre bokmerker er best for å finne tilbake der man var; alt kan brukes bare det er tynt nok. Mat er det verste jeg vet i bøker, så kommer røkluft og deretter te, kaffe e.l. Noen synes rødvinsflekker er hyggelige, men ikke jeg. I mine private bøker kan det være fristende å skrive av og til, men jeg foretrekker å notere på papir. Anmeldelser via "bokelskere" gjøres der og da. Og så må bøkene stå i hyller eller ligge i stabler på et bord. Jeg jobber på et bibliotek, kanskje man blir miljøskadd etter som årene går?

Om det er en fagbok jeg eier selv, bruker jeg highlighter mye. Hvis det er en annen type bok og/eller jeg har lånt den på biblioteket, skriver jeg ned sitatene jeg liker andre steder - hva jeg har for hånden mens jeg leser; det kan være baksiden av kvitteringer, post-it lapper osv. Ofte klistrer jeg inn lappene i skisseboka mi for inspirasjon.

Nei, bøkene noterer jeg ikke i! Ikke er det eselører i de heller.

Nei, bøkene mine er alt for verdifulle for meg til at jeg skriver i dem. Om det blir en bitteliten brett på en av sidene får jeg et lite panikkanfall :)

Gjør akkurat det samme:-) ESELØRER=:-((((,usj...

Nei, jeg noterer ikke i bøkene. Setter klistrelapper der sitater og setninger utmerker seg, for de kan jeg fjerne igjen enkelt og greit senere. Jeg har dog notert litt i pensumbøker... En sjelden gang i blant må jeg ty til eseløre, men det er ikke ofte.

Papirbøker noterer jeg ofte i, eselører får de imidlertid alltid. Jeg vil kunne finne kjapt fram til hvor jeg er i boka. E-bøkene mine er proppfulle av notater. Det fine er at man direkte kan begynne å skrive et notat i ei ebok og kun et tall vises der notatet ligger. Selve notatteksten ligger i en separat tilknyttet fil. Siden jeg skriver bokanmeldelser er jeg helt avhengig av å notere der og da. Papir eller ei. Det være seg gode sitater, dårlige oversettelser eller ting jeg lurer på. Jeg drar ikke med meg post-it eller notatbøker i tillegg til boka. Så bøkene mine, ja de ser veldig godt leste ut. Er det ikke det som er meningen? :D

Jeg skiller meg visst ut! Jeg noterer ikke noe i bøkene mine, ingen bretta sider, ingen postitlapper, ingen små notatbøker... Når det gjelder skjønnlitteratur, vel å merke. Fordi:

1) Er boka fin nok, eksisterer jeg ikke når jeg leser den. Da er jeg borte....og kan heller ikke sitte og notere noe. Hvis jeg tenker bevisst ved siden av lesingen at "jeg er Miamaria, og dette skal jeg jammen notere", da er kanskje ikke boka bra nok?

2) Før leste jeg alltid bøker om igjen, og mange ganger, og da var det et poeng å glemme handlingen mest mulig, slik at jeg på ny kunne tre inn i bokas verden og oppleve den like spennende og vidunderlig som første gang. Ved å sette meg ned og skrive ned sitater, ville jeg jo lære meg det beste i boka, og dermed gjøre den mer kjent og mindre fantastisk å gjenoppdage.

Oi, eg vert imponert når eg les om systema nokon her utviklar. Eg må innrømma at eg av og til tenkjer at "dette må eg notera" eller "dette må eg merka av" - desverre manglar eg gjerne ein blyant i nærleiken akkurat då. Og noko anna enn ein blyant får aldri komma i nærleiken av mine bøker. Men kanskje eg skal utvikla eit eller anna system? Det kan jo vera interessant å sjå kva eg har tenkt ein gong seinare - eller kanskje er det like greitt å vera fri tidlegare tolkingar.

Pensumbøker, både skjønnlitterære og andre, har av og til notatar i seg, men eg er forsiktig - dessutan er det ikkje alltid eg finn att notatane mine i bøkene, so greiare å evt ha dei på ark eller i notatblokk. Det er likevel interessant å bla opp att i dei bøkene eg har hatt med meg på førelesing, og finna andre sine tankar i dei, med mi skrift. Kva var viktig då? Er eg einig no?

Eseløyre, derimot, det har dei gjerne. Ikkje fordi eg brettar ned sjølv, men fordi bøkene mine vert hardt brukt - ligg i veska, i sengi, på kanten av vasken osb. Eg meiner bøker er til for å brukast, elskast og aldri aldri kastast. Men det finst sjølvsagt utgåver eg er meir forsiktig med enn andre - Austen med gullkantar eller litteraturhistoria frå 1898 vert sjeldan med på tur, for å sei det slik.

Dersom du ikke har prinsipper mot eselører, og kanskje til og med syns som jeg, at bøkene er vakrere velbrukt enn ubrukt, vil jeg komme med et tips på et system som fungerer for meg;

-Eselører i øvre kant av siden brettes som bokmerke.
-Eselører i nedre kant av siden brettes for å merke av siden hvor jeg fant et artig/viktig sitat o.l.

Etter at jeg er ferdig med boka (eller underveis, for den del), kan jeg bla til de sidene hvor de viktige notatene ble gjort.

Som jeg skulle ha sagt det selv, Mari. De fine bøkene mine med gullkanter er også omtrent de eneste jeg tar av smussomslaget på når jeg leser dem. Ellers er de på, selv i vesken, kofferten etc. Bøkene mine er ikke ment for utstilling, de er ment for å leses - gjerne mange ganger. Og skal se sånn ut også.

Mine bøker er kjemisk frie for både skriblerier og eselører. Skriver navnet mitt kun i de bøkene jeg låner bort. Men i mine gamle fagbøker er det mye markeringer og skriblerier i margen, noen er rett og slett slaskete. Vurderer sterkt å kvitte meg med alt sammen. Trenger mer plass til skjønnlitteratur.

Uff da, synes ikke du bør kvitte deg med fagbøker. Vel å merke dersom de tilhører det som en gang var pensumbøker. Jeg fikk anskaffet meg Rikke Nissens Lærebog i Sygepleie for Diakonisser fra 1869 (trykket opp igjen i 2001, fra gotisk skrift til vanlig skrift).

Det eneste jeg skriver i mine bøker er navnet mitt på første blanke side, og datoen for når boka er ferdig utlest på siste blanke side:)

I pensumbøkene jeg har lest gjennom årene er det mye rare skriblerier. Markørpenner, post-itlapper, blyant - og pennenotater. Spørsmål til forfatteren, utfyllende kommentarer og egne tanker/diskusjoner om saken.

Skjønnlitteratur skriver jeg ALDRI i, er noe flott skrevet, markerer jeg med post-itlapp eller i egen bok. Eselører er også helg ok, så lenge det er en paperback (betyr jo bare at boka er godt lest og likt), men aldri i hardcover. Er det pene utgaver får de bøkene ikke engang en post-itlapp på seg.

I mine egne bøker hender det at jeg markerer med blyant i margen spesielle avsnitt som jeg synes er viktige eller spesielt godt skrevet. Ellers prøver jeg å behandle dem så pent som mulig.

For noen måneder siden leste jeg en bok vi har arvet etter min avdøde svigerfar. Jeg ble veldig rørt da jeg så at han hadde markert med blyant på samme måte som meg, og det var ting som var så godt skrevet at jeg nok ville ha markert der selv dersom det ikke allerede var gjort. Det føltes nesten som jeg hadde fått møte ham igjen et lite øyeblikk...

Nei aldri. Eller jeg kan stryke over og notere i pensumbøker, men aldri i romaner og lignende. Bøkene mine er "hellige" og skal være fine å se på også etter de er lest.

Nei, bøkene mine skal ikke noteres i. Den eneste boka jeg har lest som jeg har følt behov for å kommentere underveis er De bortgjemte av Jørgen Jelstad. Da droppet jeg nesten regelen min, men endte opp med å bruke en kladdebok ved siden av. Om jeg har akutt behov for å tømme hodet for noe mens jeg leser så noterer jeg på det jeg skulle ha ved siden av meg akkurat da.

Det eneste unntaket er, som Wolfcat også nevner, kokebøker. De er det både lov og nødvendig å skrive i, gjerne med gul markør og smilefjes.

Ja, jeg skriver i bøkene. Ikke alle, på langt nær, men særlig ting jeg leser i forbindelse med boksirkel, f.eks., der det er nyttig å ha notatene på plass før diskusjoner. Og dersom boka framkaller en reaksjon jeg bare MÅ notere. Men det gjelder nesten utelukkende pocket, da. Og de får gjennomgå ellers også, eselører både oppe og nede, ligger og slenger i sekken så lang tid det tar å få lest dem osv.

Det er fornøyelig å lese bøker om igjen og gjenfinne sine egne margnotater. Og jeg synes også det er gøy når jeg hat kjøpt en bok brukt og det dukker opp kommentarer i margen - så lenge det ikke blir ALT for mange. Litt som å diskutere med tidligere lesere :)

Innbundne bøker har jeg høyere terskel på å skrible i, og unngår også eselører osv. Faktisk er en av grunnene til at jeg oftere og oftere velger pocket at jeg liker å ikke føle at jeg "må" være forsiktig med boka.

Jeg liker ikke å skrive i bøkene mine, så jeg har stort sett alltid med meg en liten, blå notatbok som jeg skriver fine bokhemmeligheter i.

Lurt med en slik liten bok :)

Hmmm mine fagbøker er fulle av notater (på kryss og tvers) og gule lapper. Det har jeg hatt glede av etterpå.

Fagbøker lever sitt eget liv, de...;-D

Ja, fagbøker har jeg brukt både fargetusjer og penn i. Gjorde det litt enklere å repetere det viktigste. Men det er ikke så morsomt å overta slike bøker, andres merker har liksom ikke helt den samme effekten :)

Som regel er fagbøker/pensumbøker noe som jeg sparer på. Mye fordi jeg har notert i dem og fordi det er lettere å sammenligne de med nyere utgaver. Nyere utgaver kommer nå så titt at egne bøker er avleggs før man sukk for seg.

Jeg gjør som deg. Markerer med blyant i margen og sidetall på bokmerke når det er noe jeg ønsker å komme tilbake til. Enig at eselører er forbudt. En del av bøkene mine har jeg skrevet navn i, men det har jeg sluttet med. Lager heller en ordning/konvolutt på bakerste perm, hvor jeg har sitater, anmeldelser, terningkast ol.

Håper noen av bøkene mine går i arv, og da er greit for den som overtar at det ligger sitater, anmeldelser osv fast i boken. Skulle vedkommende ha lyst til å selge den/gi den bort så lar denne konvolutten seg lett fjerne.

Den metoden henger på greip for meg ja... En hel konvolutt høres ikke så dumt ut, for i blant klipper jeg ut en omtale eller når oppfølgeren kommer o.l. Har etterhvert gått over til register i en perm, det er fem år siden jeg begynte med det. Blir bare artigere ettersom permen fylles!

Det var ett imponerende system og høres ut som en flott gave til neste bokeier!

Det er veldig enkelt. Jeg bruker en C6 konvolutt på høykant, klipper av en centimeter og så bruker jeg sånne klebegreier som du setter fast fotografier med. Konvolutten kan skrives på, og oppi den er det plass til ark og annet.

Jeg har også blitt forsiktigere med navn i bøkene. Har levert en del bøker til gjenbruk, og da er det ikke så morsomt med fullt navn i.
Bokmerkene en får på biblioteket er ypperlig til å notere på (det følger alltid med et slik som de selv har masse-kopiert, med dato-stempel på). Jeg har alltid noen slike, i tillegg til de ordentlige bokmerkene jeg bruker. Ellers virker det lurt med en slik konvolutt. Litt spennende å overta en bok med noe slikt i :)

Tror jeg kun har notert med blyant i en bok "Livsfarlige følelser". Ellers så er mine bøker rene, bruker bokmerke (her bruker jeg det kan få tak i hehe, mine bokmerker som jeg kjøper har en tendens til å forsvinne).

Bøker MÅ helst være rene for skriblerier! Unntaket er kokebøker... Er spesielt glad for skribleriene i kokebøkene etter min tippoldemor, som var kokke på hotell i hovedstaden til hun ble pensjonist like etter krigen...

De mest interessante bøkene setter jeg gule postitlapper i. Har lapper i fine farger og fasonger. Sitater ender på korktavla. Eselører forbudt.

Det finnes imidlertid ett unntak til - når bøkene er billige, retter jeg skrive/trykkfeil i dem. Tar språkvasken med penn...

Jeg skriver også navnet mitt og datoen og stedet jeg kjøpte den i permen på nye bøker, men det regner jeg ikke som skribling, det er å gjøre eierskapet personlig. Gjerne med finskrift med finpenn. Gamle bøker jeg arver derimot, får beholde sin opprinnelige innskripsjon fra slektningen, og hvem som har eid den skriver jeg også ned i registeret mitt.

Jeg har vært litt ambivalent til å skrible slik. Tidligere tenkte jeg nok som deg, bøkene skulle være rene. Men nå er det faktisk blitt en måte å ta eierskap på, kjenner jeg. Det gjør at jeg koser meg mer med boka, og får et sterkere forhold til den når jeg setter den bort igjen. Interessant å se at vi er så ulik ifht til dette her inne :)

Hvis det passer deg, så gjerne for meg... Det handler om å gjøre bøker til personlige eiendeler og hygge seg med dem;-D

Har aldri skriblet. Jeg har post-it lapper overalt som jeg bruker til å markere sitater :)