Lucille er en tegneserieroman om ei jente med spiseforstyrrelser og en gutt som er like lost; de bor på den franske landsbygda, ved kysten, blant fiskere, blant fattigdom og arbeidsløshet. Sammen rømmer de sin vei med toget, til Italia, og tror at alt skal bli så mye bedre av det. I Italia innlosjerer de seg hos en familie og får seg jobber på en gård. Her er et utdrag:
Lucille: Vladimir, it's the owner! She wants us to come eat! Vladimir: Well, sure. Of course. We paid for meals! Lucille: But don't you see! I can't! Did you see how fat she was? Her food has to be loaded with calories! Vladimir: Just eat however much you want. No one's forcing you to clean your plate. Lucille: But she'll be offended! Cooking must be her whole life! She's a mom... and Italian mom, get it?
Å, Lucille, hvorfor dro du til Italia av alle steder?
Hva angår resten av romanen er den en tragedie fra ende til annen. Fæl og trist, nesten på grensen til at det blir for mye. (Men forsatt bare nesten, altså, det funker, og slutten?, slutten, den er jævla bra.)
Sist sett
