Bokelskere.no

He-he, litt morsomt at et mangeårig medlem av Noregs Mållag - selv som bokmålsbruker - skal bli tatt til inntekt for internasjonalisering av norskspråket. Selv om jeg nok i dag har ett mer pragmatisk forhold til språkutviklingen, og innser at den ikke kan være upåvirket av tiden vi lever i - med en generasjon som vokser opp foran PCen, og en stadig økende andel av befolkningen med internasjonal bakgrunn.

I innlegget her tenkte jeg imidlertid ikke så dypt, men konstaterte at det ble en rar diskusjon fordi ett og samme ord skulle bety så mye forskjellig.

Noregs Mållag...

Joda, jeg tramper i klaveret når jeg kan, av og til blir det spennende musikk av slikt;)

Selv om jeg vel gjentatte ganger påpekte at jeg ikke var ute etter hverken deg eller resten av bokelskerne.

Men seriøst; joda, du har rett. Diskusjonen her ER preget av "You like potato and I like potahto", og det blir egentlig umulig å vinne en diskusjon hvor man ikke er enige om grunnforutsetningene. Når temaet i tillegg er såpass subjektivt...

En annen diskusjon, som jeg vil finne mye mer interessant, er "Noregs Mållag" kontra den gramatikkalsk korrekte "Noreg sitt Mållag";)

Det er da vel ikke noe galt med genitivs-s på egennavn på nynorsk.

Min feil. Min gamle norsklærer lærte meg (med 4 røde streker under) at det ikke het "Pers bok", men "boka til Per".

Hvilket får meg til å forstå to ting.

• Jeg er ikke god i nynorske regler (ingen overraskelse, det er greit å lese nynorsk, men skrive det ER vanskelig)

• Det er såpass liten forskjell mellom bokmål, nynorsk, "kul skriving på egen dialekt", at vi egentlig kan slå alt sammen i "norsk" glemme reglene.

Høres jeg misfornøyd ut her? Ikke umulig. Mitt første møte med nynorsk var "skriv sånn som du snakker". Jeg snakket RIKSMÅL. Lærerens løsning ble "skriv sånn som de andre snakker" (genialt! not). Etter noen uker med dette (og vi snakker standard østkantdialekt, iblandet noe hedmarksk), så ble vi fortalt at nå skrev vi NESTEN nynorsk, vi skulle bare rette litt til, så var vi i mål. "Jeg" skulle hete "eg", genitivs-s skulle bort, ALT skulle ha a-endelser, og vi ville være NYNORSKE hele gjengen.

Da ville vi for alvor være fri for danskenes språklige åk, som vi hadde dratt med oss de siste 100 årene. (Jeg tilstår at min "men nynorsk høres jo ut som det kommer fra SVENSK" ikke var det smarteste jeg kunne si.)

Min løsning for å ta det alvorlig var å be om noen uker hvor jeg jobbet med Ivar Aasen og hans like for å lære NYnorsk, ble bryskt avvist. Jeg skulle skrive nynorsk mest mulig sånn som jeg... nei, de andre, snakket. "Ekte" nynorsk ville vi ikke ha noe av, for det var ikke "naturlig" for oss. Og kunne jeg være så vennlig å slutte med riksmålspratet mitt og innrette meg, takk?

Er ikkje kjekt å lese om korleis undervisninga på nynorsk har vore for mange ( sjølv om vi veit det jo) - kan då avsløre at det finst mange flotte, velutdanna og inspirerande lærarar i faget - og om du treng litt "input", må du berre ta kontakt....kan litt eg og..

Sidan dette har hamna i ein tråd som starta med krim, så seier eg berre kriminelt...... på nynorsk :-)

Er ikke det dét samme på bokmål?

Jauda, det er det! :-)

hehe da blir det samnorsk!!

Det blir det, og det meste er jo det...

Føler framdeles at det er "dine, mine, våre barn"!

;) Ikke alle lærere er like gode. Selv hadde jeg det helt fint med nynorsken helt til mot slutten av ungdomsskolen da det kom nye regler som sa at alt som kan forsvares ut i fra dialekten din, er lov. Det var bare for dumt, og det blir jo heller ikke godtatt i praksis. Ut i fra den regelen burde vel du kunne skrive bokmål og kalle det nynorsk.