Det bør være opplagt at det klokeste Karl Ove Knausgård har gjort, nest etter å skrive uvanlig godt, er å holde munn i denne diskusjonen. Han er kun interessert i en ting, å skrive. Jeg kan ikke se at noe av den pågående debatten har virket konstruktivt eller ansporende for litteraturen, i det hele tatt nærer jeg skepsis til forestillingen om at debatt pr definisjon er bra. Jeg har i mange år vært av den holdningen selv, jeg er mer og mer usikker. I tilfellet Kjærstads Kamp, kan vi vel si at det har fått fram det verste i svært mange, og for egen del synes jeg det er bortimot skremmende at han har klart å så tvil om hvor bra verket til Karl Ove Knausgård er, om hvor grunnleggende god denne forfatteren er, og følgelig direkte skremmende at han ikke evner å se kvalitet når den står foran ham i rommet. Jeg gjentar meg selv: Hvorfor hender dette? Hva er det Jan K vil? Hvorfor gjør en høyt profilert og dekorert forfatter en så underlig manøver som denne? Jeg har forsøkt å tenke grundig gjennom dette, hvorfor skulle for eksempel jeg gå løs på en kollega, og resepsjonen av hans eller hennes roman, hva i all verden kunne være min beveggrunn for å opptre slik? Kjærstad gjør noe dumt, etter mine begreper, men han gjør noe menneskelig; han kjemper en kamp for seg selv, for sitt litteratursyn, for sitt eget navn, og det bør være opplagt at det er dét som foregår her. En ting skal han ha: Han klarte å få Karl Ove Knausgårds suksess til å handle om Jan Kjærstad.
Viser 1 svar.
Jeg er helt enig i at Knausgård er smart som ikke involverer seg i debatten. Jeg er imidlertid uenig i at debatten i seg selv ikke har virket ansporende for litteraturen. Jeg liker ikke hellige kuer. Jeg synes et så ambisiøst og betydningsfullt verk burde tåle en litterær diskusjon.
Du stiller spørsmål om Kjærstads intensjoner. De synes jeg du skal stille til artikkelforfatteren, ikke til meg. Jeg ser ikke noe underlig i "denne manøveren". Og jeg kan fortsatt ikke se at han i artikkelen "går løs på" Knausgård. Vi leser ham nok med svært ulike briller på. For meg gjorde Kjærstad at jeg fikk en større forståelse for hvilken litterære tradisjon Knausgård skriver i. Utfra mitt ståsted ga det bare større lyst til en gang å selv ta fatt på Min kamp. Jeg kan ikke se at Knausgårds suksess nå handler om Kjærstad. Knausgårds suksess står fortsatt tydelig å lese i statistikkene over mest solgte bøker.
For øvrig har jeg også blitt anklaget i denne debatten for å ha vikarierende motiver. Jeg har blitt anklaget for å fare med uttalelser om ting jeg ikke har greie på. Derfor har jeg egentlig bestemt meg for å la den videre debatten ligge. Vi driver fortsatt og sparker en hest som har vært død en stund. Jeg får komme sterkere tilbake når jeg selv har lest Min kamp og har mer å fare med.