Bokelskere.no

Hva ER egentlig verdt å lese?

Blir vi så mye bedre av å LESE "riktig" bok, om man skjeler til naboen som IKKE leser den samme boken?

Det interessante med kultursnobbene er at de legger veldig stor vekt på den teoretiske "verdien" av det skrevne ord. "Er det ikke skrevet, har det ingen verdi", kan det nesten høres som. Er det virkelig så enkelt?

Personlig har jeg et bilde av en åndssnobb som en person som sitter på jobben sin og tenker, før h*n går hjem og tar frem den "riktige" boken for å tenke litt til. Og gjerne føler seg LITT bedre enn naboen fordi boken er så innmari RIKTIG.

At naboen faktisk kan ha vært ute og GJORT noe, for så å komme hjem og samle krefter med "unyttig" litteratur... Vel, det ville være en absurd tanke. For alle vet jo at det er de store TENKERNE som snur verden.

Se på det gamle Sovjetunionen. Alle er jo enige om at det Boris Jeltsin gjorde seg mest bemerkte som er "tenker", ikke sant? (Personlig hadde jeg mer sansen for Gorbatsjov, og føler han har blitt snytt for en plass i historien blandt de som "ryddet opp" der borte, men det er en helt annen sak)

Og de som nå har gjort opprør og skapt en "arabisk vår", det er igjen de store TENKERNE? "Jeg sitter i vinduet mitt og ser ned på folkemassene, og jeg tenker at de går i feil retning..."

Blir vi virkelig bedre mennesker om vi leser den riktige boken? Dropper krim og leser klassikerne? Nyklassikerne?

Jeg skulle gjerne vært et bedre menneske, men jeg tror det må komme som en endring i MEG, ikke som en endring i lesevanene mine. (Og for å ta tak i den mest naturlige "motkommentaren" her, joda, jeg kan nok lære å bli et bedre menneske av å lese en bok, men det kan jeg faktisk lære ved å omgås mine medmennesker også. Se på deres eksempel. Lære av deres valg.)

Såvidt meg bekjent er de store tenkerne kjent for å ha TENKT stort, ikke for å ha GJORT stort. Spesielt de NYE tenkerne tenker veldig masse. Jon Fosse, for eksempel. Du kan nesten SE at mannen tenker der han går bortover gaten. Men GJØR han noe?

Hva som er verdt å lese er et spørsmål uten entydige svar - da det i noen grad styres av hva den enkelte (eller samfunnet, miljøet, osv) er ute etter (kultursnobber osv som du nevner enser jeg ikke en tanke - hvorfor skulle jeg det?). Jeg mener imidlertid at det er viktig for dannelsen å av og til strekke seg intellektuelt og kulturelt - litt som i sport (for de som måtte like den varianten). Jeg forbinder ordet tenker med filosof. Forbinder du Fosse med en filosof? I så fall skulle jeg likt å vite hvorfor :-) Jeg tenker på Fosse som en som først og fremst viser og forfatter imaginære historier, ikke som en tenker som resonnerer og argumenterer (riktignok kan vi resonnere utifra hans pekepinner og det er i så fall flott). Når det gjelder filosofer (tenkere) som både var (skjønn-)litterære forfattere, teoretikere OG som i aller største grad handlet aktivt (på det politiske plan) så minner jeg om f.eks. ekistensialistene Simone de Beauvoir og Jean-Paul Sartre. PS: Hvordan kan du se at Fosse tenker? :-)

Jeg er enig. Men uenig.

For hvorfor er det viktigere å strekke seg intellektuelt enn fysisk? (Alle trykkfeil fra og med nå skyldes inntak av rødvin. Altså kulturell vin...)

Jeg forbinder ikke Fosse med så mye, egentlig. Han har absolutt sin verdi. Og interessante tanker. Men når disse tankene slipper gjennom nåløyet og blir sannheter, så...

Jeg er skeptisk til tenkere som ikke gjør noe, og er STOLTE av det. Men jeg har ingen problemer med tenkere som aksepterer at det er akkurat det de er... "Jeg tenker, gjør hva du vil med det..."... DEN liker jeg. Den legger ansvaret på den enkelte.

Hva gjelder Fosses utspill, så føler jeg han på en måte TAR OVER som en slags litterær frelser (ikke mer rødvin til meg), som skal fortelle oss den RIKTIGE LITTERÆRE veien.

Og selv om jeg er villig til å følge en litterær frelser, så godtar jeg IKKE en frelser som sier "leser du mine verker så blir du frelst". Og det er hva jeg føler Fosse sier.