Et lite lam

No brånar siste snøen
og graset spirer fram.
Utover heile bøen
går sauene med lam.
Kvar langbeint liten tull
med ulla krull i krull
går trutt og diltar etter mor,
for verda er så stor.

Når han skal over bekken
veit mor kvar han skal gå.
Og ho står still på flekken
så ungen mat kan få.
Og når han så er mett
da hoppar han og spret
ikring blant grøne strå og blad
og er så nøgd og glad.

Halldis Moren Vesaas, Dikt i samling

Små lamunger det er vår for ei som har vokst opp på bygda :) Takk Kirsten, for at du minna meg på dette fine diktet av Moren Vesaas :)

Liker så godt våren. Det er da naturen våkner opp igjen fra dvale og det begynner å spire og gro igjen. Et sikkert vårtegn er lam ute på beite.