I Bokmålsordboka defineres romanen som en "lengre prosafortelling samt at en roman er oppdiktet, men prøver å fortelle så virkelig som mulig, en fiksjonstekst. En roman viser til og bygger på livserfaring og historiske sammenhenger.En roman har forholdsvis mange personer i handlingen. En roman har en viss lengde i forhold til fortellinger og noveller".
Så det at du har en negativ oppfatning av ordet roman klarer jeg ikke å forstå. Fjodor Dostojevskij, Knut Hamsun, Marcel Proust, Franz Kafka, James Joyce, Virginia Woolf m fl er alle romanforfattere! Og skjønnlitteratur er romaner, noveller og dikt. Vi må nok holde oss til de offisielle sjangerbegrepene når vi diskuterer ellers blir det vel bare "rot"?
At vi ikke liker alle grupper innenfor romankunsten er en annen sak, som f eks kriminalromaner, historiske romaner, familieromaner/slektsromaner, oppvekstromaner, kjærlighetsromaner o l. Det Fosse sier er at ulike grupper innenfor skjønnlitteraturen ikke "fortjener" betegnelsen høyverdig litteratur og setter da de ulike gruppene mot hverandre; noen grupper er mer "høyverdige" enn andre.
Viser 1 svar.
Og klarare kan vel ikkje det seiast.