Langsomt, ensomt, dvelende, skuffende. Norsk distriktshøyskoletilværelse midt i oktober (uke 43).
Viser 4 svar.
Det trenger ikke å være så mye til handling for å være god litteratur. Alt henger på det språklige. Men her er språket utflytende, ufokusert, og dermed blir det hele nokså uinteressant. En modig forlagskonsulent burde ha avvist dette manuset. Skuffende av Hanne Ørstavik, som har flere gode romaner bak seg.
Synes det er veldig interessent det du sier om handling og språk. Har ikke lest noe av Ørstavik, men problematikken som teoretisk tema er noe jeg har tenkt en del på i det siste. Presisert: hvor mye betyr språket. Kan et usedvanlig godt språk alene, heve en diffus handling opp til et godt nivå?
Det er flere andre av Hanne Ørstavik jeg setter foran denne. F.eks både Presten og Tiden det tar. Jeg synes Ørstavik skriver godt, stilrent og intenst...men som oftest er det en alvorlig, dyster atmosfære i hennes bøker.
Jeg synes det var en god nerve i boka, på tross av lite handling. Ørstavik klarer å få fram stemninger i de små tingene. Relasjonen mellom Solveig og kollegaen Hilde, og usikkerheten man kan føle overfor et nytt bekjentskap, er veldig godt skildret.
Sist sett
