Bøkene er en annen måte å forholde seg til virkeligheten. Det blir at man finner et godt sted å sitte med alle de fasiliteter man ønsker rundt seg. Man blir ut en eventyrreise som man vet ikke er virkelig. Virkeligheten er så mye mer grusom og en tragedie for den nærmeste familien. At 22/7 vil bli stående som uhyggesdag er så sikkert og visst. Man stoppet ikke å lese krim under og etter WWII, men man ble formidlet hva som hadde skjedd med millioner av mennesker på en annen måte enn dokumentar.
Viser 2 svar.
Må kanskje innrømme at Läcberg ikke er noen favoritt, hovedpersonen Erica ligner for mye på Frøken detektiv , og henne vokste jeg fra for mange år siden. Liker nok helst at de som har som yrke å etterforske og finne ut av mysterier, blir de mest trolige hvis det er det som er hensikten med en krimbok. Det er lenge siden jeg har følt noe form for spenning eller uhygge. Det kan være pga mengden krimbøker som har blitt lest gjennom årene. At hele familier blir utsletta høre heldigvis til sjeldenhetene der det ikke er krig.
Du har noe rett i dette. Men det er ektemaken som har saken og styrer det hele og Erica som stikker nesen borti og finner ut ting på egen hånd. Dette er et opplegg som skiller seg litt ut fra mengden, slik at det blir litt variasjon. Har noen perioder der jeg bare leser krim. Å bare lese bøker av en forfatter synes jeg blir for mye av det gode. Derfor er det bedre og lese litt av alle.