Bokelskere.no

Etter 22.7 ble i hvert fall mine antagelser bekreftet, virkeligheten overgår alltid fantasien, og en del krim blir uinteressant i forhold til det. Krimforfattere diskuterte jo også seg imellom om hvordan den sjangeren kunne bli etterpå. Bøker som var ferdigtrykt rundt denne datoen er det ikke noe å gjøre noe med. Jeg syntes det samme om "Kineseren" av Mankell, det er sjelden at veldig mange enkeltpersoner blir drept av en og samme gjerningsmann uansett grunn. For meg blir det i hvertfall ikke truverdig, men det er bra å møte noen med andre meninger.

Bøkene er en annen måte å forholde seg til virkeligheten. Det blir at man finner et godt sted å sitte med alle de fasiliteter man ønsker rundt seg. Man blir ut en eventyrreise som man vet ikke er virkelig. Virkeligheten er så mye mer grusom og en tragedie for den nærmeste familien. At 22/7 vil bli stående som uhyggesdag er så sikkert og visst. Man stoppet ikke å lese krim under og etter WWII, men man ble formidlet hva som hadde skjedd med millioner av mennesker på en annen måte enn dokumentar.

Må kanskje innrømme at Läcberg ikke er noen favoritt, hovedpersonen Erica ligner for mye på Frøken detektiv , og henne vokste jeg fra for mange år siden. Liker nok helst at de som har som yrke å etterforske og finne ut av mysterier, blir de mest trolige hvis det er det som er hensikten med en krimbok. Det er lenge siden jeg har følt noe form for spenning eller uhygge. Det kan være pga mengden krimbøker som har blitt lest gjennom årene. At hele familier blir utsletta høre heldigvis til sjeldenhetene der det ikke er krig.

Du har noe rett i dette. Men det er ektemaken som har saken og styrer det hele og Erica som stikker nesen borti og finner ut ting på egen hånd. Dette er et opplegg som skiller seg litt ut fra mengden, slik at det blir litt variasjon. Har noen perioder der jeg bare leser krim. Å bare lese bøker av en forfatter synes jeg blir for mye av det gode. Derfor er det bedre og lese litt av alle.

Blir litt irritert på meg sjøl som velger slike lettvektere som Läckberg, men siden jeg jobber på bibliotek er det min jobb å anbefale bøker. Leser nå Kallentoft; Vinterblot, går litt tregt. Men i påsken blir det ikke krim på meg, da blir det en yndligsforfatter; Alice Hoffman. Å skille mellom fantasi og virkelighet klarer heldigvis de fleste, men det er lenge siden jeg lot meg rive med av en krim. Er ikke så opptatt av morder/drapsoffer heller men mer det som er rundt, som i Tysteren av Jan Erik Fjell. Det finnes jo nesten ikke noe verre på en arbeidsplass når det oppstår en mistanke om et eller annet og ingen vet hvem det dreier seg om.

Alt til hver sin tid! Läckberg klarer å underholde meg med bøkene sine. Nå leser jeg forskjellige bøker innen sjangeren krim. Noen er lette andre må jeg ta med porsjoner. Har vært på biblioteket å lånt meg en ladning bøker. Det har hendt at jeg har avbryt bøker, men det er heller sjeldent.

Har tatt for meg Kallentoft nå før påske, 1,3 og den som skal lese nå er nr. 4. Liker ikke Malin Fors, men interessant å se hva som gjøres på en arb.plass i forhold til alkoholmisbruk og hva det gjør med de nærmeste. Vet ikke om det er en myte at mange sliter med rus i politietaten, regner med at de ikke er verre enn folk flest. Har selv måtte dekke over for en som i perioder ikke kunne komme på jobb, men arb.giver ga bare advarsler. Håper det har forandra seg. Men vil en hovedperson bli kjedelig hvis ikke det er et eller annet? Kanskje det er derfor Läckberg blir kjedelig, Erica Falck er for prydelig og ryddig og fikser det meste?

Vel vi opplever og ser ting forskjellig. Når jeg leser bøker av Läckberg så lar jeg meg ikke irritere av småting. Leser kun for underholdning og det klarer hun. Når det gjelder krim så analyser jeg ikke tema. Hun utgir en bok i året, og både før og etter leser jeg krim av andre forfattere vel og merke når jeg er i det "hjørnet".