Dette er jo ingen tungvekter, men en deilig liten sak som fikk meg til å humre og le i hvert eneste kapittel. Ravatn har virkelig ordene i sin hule hånd. I forordet takker hun sine foreldre, “som med jamne mellomrom uttrykker bekymring for at eg altfor tidleg er blitt ei sur gammal dame.” Denne boka vil jeg anbefale til alle som noen gang har lest et blad!
Sist sett
