Jokum Finnimann er det, ikke Jukum.
Jeg er for øvrig enig i at svært mange av navnene er håpløse. Med et ungt publikum ser jeg poenget med å finne norske ordspill, men jeg ser ikke poenget med å fornorske eller endre helt vanlige navn. Hvorfor i alle dager ble Fred og George til Fred og Frank f.eks? Som liten var det aldri noe problem for meg at barna i The Chronicles of Narnia beholdt sine engelske navn, og jeg ser vel ikke helt hvorfor det skulle være et problem i Harry Potter-bøkene heller.
Oversetterbloggen har et innlegg av Bugge Høverstad som er interessant om man ønsker å forstår noe av tankegangen hans. Jeg synes kanskje at han undervurderer mange av de unge leserne:
Et viktig førstevalg er alltid stilnivå. Her er den egentlige målgruppen Harrys jevnaldrende, så at boken er svært morsom, betyr ikke at humoren er direkte subtil. Harrys snobbete tantefamilie, Petunia og Vernon Dursley og deres ekle sønn Dudley, har for oss intetsigende navn. Kanskje Petunia, Wiktor og Dudleif Dumling kan være passende varselskilt for norske 11-åringer?
Viser 2 svar.
Det var lissom ikke navnene kritikken min skulle dreie seg om... Mulig Høverstad undervurderer sine lesere, men han er jo ikke på deres nivå, heller. Det muntlige språket er verken muntlig eller ungdom, og han følger ikke Rowlings språkbruk. Pluss alt det andre jeg sa over.
Jeg har et godt inntrykk av Høverstad som oversetter fra før og hadde store forventninger til Harry Potter-bøkene, men de ble ikke innfridd.
(Og altså, Fred og Frank... Sukk.)
Hva slags varselskilt skulle Dudleif være? Det er jo ikke noe ordentlig navn (i motsetning til Dudley), så for meg blir det bare merkelig. For meg virker det som om han har skapt navnet for å ikke fornærme noen barn som eventuelt skulle hatt et norsk, snobbete navn. Men ærlig talt, jeg hadde foretrukket Preben eller noe.