Bokelskere.no

Nå har ikke jeg lest alle bøkene på norsk, men jeg har lest utdrag histen og pisten for å få en følelse av hvordan oversettelsene er. Og jeg er helt enig. Stort sett har jeg måttet legge fra meg de norske bøkene fordi jeg blir irritert. Hva er for eksempel poenget med å oversette et høyst reelt, ekte og ganske vanlig navn som Seamus Finnigan til et oppdiktet tullenavn som Jukum Finnimann? Og i de engelske bøkene er ikke replikkene hans skrevet på dialekt, så hvorfor er de norske det?

En liten rettelse jeg må komme med til deg, forresten: Hagrid er ikke skotte, men snakker en eller annen vest-engelsk dialekt, i følge folk som har peiling. Tror Cornwall er det forslaget jeg har hørt mest når det gjelder hans hjemsted.

Jokum er ikke et tullenavn, det er en tysk variant (Jochum)av navnet Joachim. Så når iren Seamus Finnigan på norsk har fått det tyskklingende navnet Jokum Finnimann er vel det for å poengtere at han kommer fra et annet land. Men jeg er enig i det med dialekten.

Hagrid er fra West Country, ser jeg av wiki, mens Robbie Coltrane er skotte. Men nynorsk hadde uansett funka bedre enn østkant-dialekten hans :-)

Og jeg visste ikke at det er sånn Jukum staves, for jeg har bare hørt navnet, ikke sett det. Så teit. Jeg hadde ikke tenkt å si så mye om navnene, men én ting reagerte jeg spesielt på, og det er det som du nevner: Hvorfor lage tulleversjoner av vanlige navn? Neville Longbottom og padda Trevor er noe helt annet enn Nilus Langballe og Tristan. Ja, det er et parallelt univers, men det er ikke nødvendig å gni det inn og gjøre det enda særere.

Jokum Finnimann er det, ikke Jukum.

Jeg er for øvrig enig i at svært mange av navnene er håpløse. Med et ungt publikum ser jeg poenget med å finne norske ordspill, men jeg ser ikke poenget med å fornorske eller endre helt vanlige navn. Hvorfor i alle dager ble Fred og George til Fred og Frank f.eks? Som liten var det aldri noe problem for meg at barna i The Chronicles of Narnia beholdt sine engelske navn, og jeg ser vel ikke helt hvorfor det skulle være et problem i Harry Potter-bøkene heller.

Oversetterbloggen har et innlegg av Bugge Høverstad som er interessant om man ønsker å forstår noe av tankegangen hans. Jeg synes kanskje at han undervurderer mange av de unge leserne:

Et viktig førstevalg er alltid stilnivå. Her er den egentlige målgruppen Harrys jevnaldrende, så at boken er svært morsom, betyr ikke at humoren er direkte subtil. Harrys snobbete tantefamilie, Petunia og Vernon Dursley og deres ekle sønn Dudley, har for oss intetsigende navn. Kanskje Petunia, Wiktor og Dudleif Dumling kan være passende varselskilt for norske 11-åringer?

Det var lissom ikke navnene kritikken min skulle dreie seg om... Mulig Høverstad undervurderer sine lesere, men han er jo ikke på deres nivå, heller. Det muntlige språket er verken muntlig eller ungdom, og han følger ikke Rowlings språkbruk. Pluss alt det andre jeg sa over.

Jeg har et godt inntrykk av Høverstad som oversetter fra før og hadde store forventninger til Harry Potter-bøkene, men de ble ikke innfridd.

(Og altså, Fred og Frank... Sukk.)

Hva slags varselskilt skulle Dudleif være? Det er jo ikke noe ordentlig navn (i motsetning til Dudley), så for meg blir det bare merkelig. For meg virker det som om han har skapt navnet for å ikke fornærme noen barn som eventuelt skulle hatt et norsk, snobbete navn. Men ærlig talt, jeg hadde foretrukket Preben eller noe.

Jeg vet ikke Annebj., men det mest logiske er at helt i begynnelsen så var disse bøkene beregnet på barn, og ingen hadde vel helt forutsett hvor populære de skulle bli. Oversetteren er heller ikke helt ung, født i 1944, og hans forutsetninger var nok å rette oversettelsen mot fortrinnsvis barn.

Hvis du hadde spurt ham i dag om han hadde hatt lyst til å endre på visse ting, navn osv. osv. tror jeg nok han hadde sagt ja.

Der er du nok inne på noe, men jeg syns fortsatt at språket halter og at han av og til gjør dårlige valg. Etterhvert vil jeg anta at han fikk dårlig tid, i og med at bøkene ble så populære og det norske forlaget ville ha dem ut raskt.

Etter hva jeg kan bedømme, gjorde han en bedre jobb med Ringenes herre, men de er ikke akkurat i noen ungdommelige stil :-)

Hvis forlaget hadde valgt oversetter i dag, så hadde neppe valget fallt på Høverstad, men ingen er synske, og at Harry Potter skulle fange så mange aldersgrupper, var det ingen som helt kunne forutse.

Min oppfordring er at les bøkene på engelsk uansett om du ikke skjønner alle ordene.

Jeg har ikke noe imot Høverstad, og hadde sikkert syntes han var et godt valg i utgangspunktet, uavhengig av bøkenes popularitet.

Det pussige var at jeg innimellom skjønte engelsken bedre enn norsken. Ridderen Cadogan var f. eks håpløs på norsk.