En kjempeflott historie er det definitivt. Det jeg synes er at det det blir litt feil om det bare er hans fantasi, jeg ville følt meg lurt og snytt som leser om det er slik boka skal forstås. For meg blir boka vakrere om Kavring faktisk kommer dit han ville etter døden: til Nangijala for å være sammen med broren. Er det bare fantasi, ville jeg følt boka som litt meningsløs, på en måte.
Når det er sagt, veit jeg at Lindgren skrev en novelle (som jeg nå har glemt navnet på) om en gutt som fantaserer seg gjennom en alvorlig febersykdom, og overlever fordi han klarte å fullføre ridderoppdraget i fantasien. Men i hovedsak synes jeg at bøkene/novellene hennes legger opp til at barn har mulighet for å se verdener som voksne ikke kan. Det gjør dem ikke til fantasi; de er ekte slik jeg ser dem.
Viser 1 svar.
For meg, som ikke tror vi kommer noe sted etter døden, er Kavrings opplevelser likevel virkelige. Så får vi tolke dem som vi har evne til.
Sist sett
