Bokelskere.no

jeg er allerede godt på vei forbrytelse og straff var den første jeg leste, så tok jeg fatt på Idioten. siden har jeg lest Opptegnelser fra de dødes hus samt opptegnelser fra et kjellerdyp og den siste jeg fant på et bruktsalg var min onkel og hans excellense. tenkte å fortsette på Spilleren. Hadde ikke hørt om Dostojevski før en brasiliansk klassekamerat anbefalte den for meg i historie og filososfi klassen andreåret på videregående, evig takknemmelig er jeg for det. For mangfoldighetens skyld pleier jeg ikke å lese romaner flere ganger men opptegnelser fra et kjellerdyp skal jeg ta fatt på på nytt om en stund, selvom det bare er mnd siden jeg leste den sist. Enig med deg Rolf Dostojevski er en eksistensialist som er vel så viktig for både filosofien som for litteraturhistorien og teologien. avslutningsvis vil jeg anbefale å lese Et dikterliv av Geir Kjetsaa

Jeg ville og har fire ganger prøvd å svare på din melding fra deg,men der er oppstått serverfeil hver gang. Så jeg får prøve på denne måten å "nå" deg. Merkelig nok har jeg ikke fått med meg Opptegnelser fra de dødes hus-hvis den da ikke står i mine hyller under en annen tittel. Dette skjedde stadig vekk med Dostojevskij. Eksempelvis :Forbrytelse og straff står i mine hyller slik jeg overtok den fra min far, men da under tittelen "Raskolnikov" utgitt i 2 skinnbind fra Gyldendal i 1937. Siden fikk jeg to forskjellige tobindsutgaver med tittelen "Forbrytelse og straff". Men innholdet er det samme, linje for linje. Det gleder meg at så unge lesere finner tonen i disse fabelaktige klassikerne. Men, du nevte "Min onkel og hans exellense" for den kom jeg nettopp over på en bruktforretning her om dagen. Så da må jeg vel også se og lese den.Eksemplaret er fra 1945. der fant jeg også "Onkels drøm" med undertittel Av byen Mordasovs annaler, Solum Forlag 1992. Spilleren er tragisk nok nærmere Dostojevskijs sjel enn jeg tror noen aner i det han som kjent var en lidenskapelig spiller- noe som igjen førte til fallitt og det som verre måtte være i de dager. Kanskje han i dagens samfunn her i landet kunne fått hjelp for spillegalskap? For all del: Jeg prøver ikke å være morsom her hverken på vår avdøde geni Fjodor Michailovitsj's eller de som sliter med spillegalskap sin bekostning!

jeg har merket meg at flere av Dostojevskis romaner er mer eller mindre selvbiografiske. "Opptegnelser fra de dødes hus" er bare halvveis diktning resten er jo hans relativt ferske minner fra tukhusoppholdet i Sibir. spilleren har jeg nettopp bestilt ennå ikke lest men har lest biografien "et dikterliv" av Geir Kjetsaa hvor spillingen selvfølgelig er dedikert et par kapitler http://oversetter.oppdateringsfabrikken.no/media/Tolstoj.pdf (linken inneholder noen ganske interessante foredrag av Geir Kjetsaa om Dostojevski og Tolstoj. Jeg tror alle og enhver har nytte av Dostojevski han legger for dagen en unik forståelse av mennesket. Jeg tror han hadde det like vondt som Kjellermennesket og Raskolnikov, noen gladlaks var han jo med all respekt å melde ikke. Han hadde et voldsomt temperement det kan du lese i flere utdrag i den linken ovenfor.

Mange har faktisk gitt han æren for å være eksistensialismens far, du har sikkert vært borti Kierkegaard eller Sartre (sett bort fra hans politiske standpunkter så var han av stor interesse). Jeg tror Dostojevski vil bli lest i mange generasjoner fremover tross alt så er eksistensen og dens komplikasjoner et evigvarende tema som aldri blir utdatert.Å det kommer neppe heller en tid hvor alle blir så glad og tilfreds at de ikke kan relatere til Dostojevskis noe dystrere sinnelag.