Ahhhh, dette har vært en fornøyelse. Boka er bisarr og jeg har aldri lest noe lignende. Midt i absurditeter og utenkelige hendelser, klarer Murakami å berøre og røre leseren. Fantastisk. Anbefales!
Viser 8 svar.
Ja, den er så fin! Men favoritten min fra Murakami er Trekkoppfuglen. Har du lest den?
Jeg har lest Kafka på stranden og Trekkoppfuglen, og syntes sistnevnte var den beste av de to. Begge herlig surrealistiske, men det er bøker man husker lenge! Deilige leseopplevelser. Etterhvert skal jeg lese flere av Murakamis bøker... Det frister!
Har begynt så vidt, men har ikke hetl fått los. Får gå løs på den igjen. Tok en pause for å lese noe som viste seg å være et bortkastet les...
Jeg synes også at starten var litt treg og at den ikke fenget helt, men når jeg kom litt videre ble det virkelig en bok jeg ikke klarte å legge fra meg. Da jeg kom mot slutten var det en slik bok man aldri ønsker at skal slutte. Så jeg anbefaler deg absolutt å prøve igjen!
Murakami er en forfatter som gir utrolig mye leserglede. "Kafka" er også min favoritt, men den nydelige kjærlighetshistorien Norwegian wood er også verdt et besøk. Den minner om Tre kamerater av Remarque og har en rekke gode litterære referanser. Ikke så vill og gal som "Kafka", men minst like rørende.
Hvis du liker det bisarre, absurditetene og utenkelige hendelser, kan du kanskje prøve å lese Mesteren og Margarita, av Mikhail Bulgakov. Handlingen der er selvsagt veldig mye mer "tullete", men steminigen i Kafka på stranden minte meg om denne boka. Litt sånn absurd drøm, samtidig som det skal være virkelig og våkent.
Andre sammenligninger?
Jeg har lest 100 sider av Mesteren og Margarita, så klarte jeg ikke mer. Ble helt dårlig av av den meningsløse, absurde ondskapen. Ikke en bok for meg dessverre. Ser hva du mener med at de har noe til felles, men Mesteren og Margarita er blottet for varme og nærhet. Det gjorde den uutholdelig for min del.
Helt enig med Ingunn her! Mesteren og Margarita, og også Dokumenter Vedrørende Spilleren Rubashov er mye, mye, mye bedre enn Kafka På Stranden. I disse to førstnevnte er i alle fall rollefigurene voksne, og man slipper da alle disse forsøkene på å involvere oppvekstfølelser og usikkerhetsfølelser i rollefiguren, som blir forsøkt i Kafka. Unge folk, både i bøker og filmer, bør man jo nesten styre unna, i alle fall når følelseslivet skal beskrives. Som observatører, eller beskrivere, er de godkjent. Jeg oppsummerer, spesielt gjelder dette for film: unge er drit. ellers, GOD JUL!
Sist sett
