Hørt det før-følelsen er sterkt dominerende i lesinga av denne boka.
Viser 5 svar.
På den ene siden er boken lettfordøyelig og behagelig å lese, men den tynne flisa er samtidig nesten helt substansløs. Selvskryt og selvfølgelige tips farger enhver side. Forfatteren lykkes i grunnen aldri med å overbevise meg om at han faktisk har noe å lære bort.
Ser av innleggene over at dere ikke er helt begeistret for Steen Jensens reise til Ona fyr.
Jeg skal ikke påstå at dette er klassiker, men jeg er ikke enig i at den er (nesten helt) substansløs. Forfatteren kommer innpå mange viktige temaer for de som skal oppnå noe i felleskap med andre. En vesentlighet, som veldig mange andre management-bøker glemmer er det å ha det moro sammen. Det er også andre flere gode poenger. Dette kan også være en fin bok for å begynne å lese management bøker, men jeg er enig i at den til tider er lettvint, og at han burde droppet kjappe politiske analyser.
Jeg har jobbet med ledelse og endringsledelse i flere år, og har hentet ideer fra denne boken som har fungert bra, hvertfall som inspirasjon.
Formuleringen min var kanskje beskere enn nødvendig. Selv om jeg ergrer meg litt over forfatterens selvopptatthet kan jeg ikke nekte for at enkelte av anekdotene var av den underholdende sorten. Jeg valgte jo faktisk å fullføre boken! Men jeg må innrømme at mine fordommer mot selvhjelpsbøker stikker dypt, noe som alltid preger meg under lesningen av slik litteratur.
Jeg synes du må få lov til å være tydelig på hva du mener. Jeg skjønner hva du mener med selvgodhet, selv om jeg ikke reagerte på samme måte som deg.
Jeg tror at årsaken kan være at jeg ikke ser på dette som en selvhjelpsbok, men en management bok.
Dog ble boken slaktet av mange av de etablerte konsulentene i de store selskapene (McKinsey, BCG, KPMG ....) Det virket nesten som om de taklet en annen vinkling enn den de hadde. Det syntes jeg var morsomt.
PS. Morsomt at du liker "Kongen på fyllinga". Husker at jeg var temlig sur på de mnge pretensiøse anmelderene som ga boka lunkne kritikker.