Bokelskere.no

Hva - og hvor mye - man kan oppleve i dødsøyeblikket, er det vel ingen som kan si noe sikkert om. En betagende vakker historie er det uansett.

En kjempeflott historie er det definitivt. Det jeg synes er at det det blir litt feil om det bare er hans fantasi, jeg ville følt meg lurt og snytt som leser om det er slik boka skal forstås. For meg blir boka vakrere om Kavring faktisk kommer dit han ville etter døden: til Nangijala for å være sammen med broren. Er det bare fantasi, ville jeg følt boka som litt meningsløs, på en måte.

Når det er sagt, veit jeg at Lindgren skrev en novelle (som jeg nå har glemt navnet på) om en gutt som fantaserer seg gjennom en alvorlig febersykdom, og overlever fordi han klarte å fullføre ridderoppdraget i fantasien. Men i hovedsak synes jeg at bøkene/novellene hennes legger opp til at barn har mulighet for å se verdener som voksne ikke kan. Det gjør dem ikke til fantasi; de er ekte slik jeg ser dem.

For meg, som ikke tror vi kommer noe sted etter døden, er Kavrings opplevelser likevel virkelige. Så får vi tolke dem som vi har evne til.

Desverre er det ingen som kan si noe om hva de opplevde i dødsøyeblikket. Nei dette blir vanskelig. Hvis man dør over lengre tid kan man ikke snakke om øyeblikk.Kan noen prøve seg på den..Det at man opplever å "dø" for så å kvikne til igjen,og så fortelle om hva man tenkte eller opplevde i dødsøyeblikket hører vel hjemme i fantasibøkenes verden..

Neida, dette er ikke vanskelig :) Selvsagt er det en oppdiktet historie! Karl og Jonatan er jo ikke virkelige personer. Men spørsmålet er hva som er "sant" inne i boka - har Astrid Lindgren skrevet en bok om Karls virkelige opplevelser, eller en bok om Karls fantasi?

Aha, da forstår jeg dilemmaet.Jeg har ikke lest boken så må nok stå over.

Har du barn så ville jeg anbefale den til høytlesing...

Da har du en fantastisk opplevelse til gode!