Bokelskere.no

Obs. Innlegget røper noe av innholdet i boken. Jeg finner desverre ikke den rette måten å markere dette på.

Jeg er nok litt enig med deg.
Generelt er boken lettlest, og har noen små gullkorn. Historien er underholdende nok, men blir i perioder litt for høytflyvende for meg.

Litteraturkritiker i NRK, Marta Norheim, sier her : For maksimalt utbytte av en Paulo Coelho-roman bør man være sympatisk innstilt til begreper som åndelighet, reinkarnasjon, forutbestemt skjebne, og at man kan tolke tegn i omgivelsene. Jeg tror nok det stemmer godt. I tillegg bør en kanskje ikke være altfor kritisk til personenes ”troverdighet”.

Om jeg skal gå dypere i det, sitter jeg nok igjen med et inntrykk av en ”jeg-person” som en selvsentrert ”bedreviter” med svært høye tanker om seg selv og sin forståelse av hvordan ting henger sammen. Det er mulig jeg har misforstått hele hans reise, men jeg vil tro at mennesker som er på en slik søken som han beskriver her, også vil være svært åpen for tegn og mennesker som kommer i hans vei.

I løpet av reisen møter han flere ganger mennesker som ønsker å fortelle ham ting, og han bare avviser dem, eller prøver å avvise dem, med utsagn som ”Ikke forstyr meg” og ”det interesserer meg ikke”. Dette skjer f.eks i møte med den synske mannen, Sjamanen i Sibir og ikke minst Hilal.

I møtet med sjamanen i Sibir, forsterkes også inntrykket av at han mener å vite bedre enn alle andre: ”Grunnen til at jeg ikke har vært så oppsatt på å komme hit, er at jeg vet hvordan menneskeheten har fjernet seg fra opprinnelsen, fra kontakten med Guds Drøm”.

Ville det ikke være naturlig å være ekstra interessert i slike ting på en slik reise? Spådommer og sjamaner? Men jeg-personen er så likegyldig at han faktisk straks glemmer spådommen den synske mannen kom med.

Samtidig med hans søken etter ny inspirasjon/giv/gnist, blir det hele også en reise for en mann som feirer seg selv, der kvinner faller for ham, og lesere møter opp for å hylle ham. At boken avsluttes med hans møte med Vladimir Putin, bare topper inntrykket.

Dette er den tredje boken av Coelho jeg har lest. Jeg er nok ikke av de ”frelste”, men har ikke gitt opp forfatteren helt likevel. Sannsynligvis blir det også Zahir før jeg gir meg helt.

Er det ikke en slags livstrett forfatter han beskrievr seg selv som?