Bokelskere.no

Det er beklagelig å måtte si at i dette tilfellet er Jon Fosse litt ute på tur. En veldig gammelmodig holdning, en veldig bakstreversk og ikke minst borgerlig holdning , og som om ikke det var nok , en argumentasjon helt uten substans. Hva er "åndelig verdi"? Hva er "høyverdig" ? Alle kan benytte slike argumenter i en hvilken som helst diskusjon og gi begrepene akkurat det innholdet en selv ønsker. Antagelig leser ikke JF krim og i såfall kanskje som fanden leser bibelen? Åndssnobberi, derimot, er et begrep med innhold. ;:)

Det ligger jo en elitisme i din respons. Om Fosses anliggende er å gjøre allmennheten oppmerksom på at det er en forskjell på det som underholder oss og det som utvikler oss, ja så mener jeg det er et antielitistisk , demokratisk og folkeopplysende prosjekt. Det motsatte av å lukke seg inne i åndssnobberi.

Hele demokratiseringen av Europa har vært bygget på folkeopplysning. En skolert befolkning er i stand til å hevde sine rettigheter på en annen måte. Nå er vi inne i en tid der antielitisme i god folkeopplysningstradisjon misforstås som åndssnobberi. Idealet er nærmest en avskolering av befolkningen. Å legge terskelen så lavt at vi ikke en gang skal legge merke til det når vi trår over den. Det forveksles som å ta folk på alvor og gi de anerkjennelse. Istedet mener jeg det er en kraftig undervurdering av det potensialet som ligger i mennesket.

Vi må gjerne lese krim, men ingen kan vel påstå at det er gjennomsnittet av den krimlitteraturen som det konsumeres mest av som kommer til å bevege verden? Og vi må gjerne konsumere underholdning, men er det ikke flere som tenker at kanskje bruker jeg litt for mye tid på "fjas" framfor andre ting?

Jeg tror et sant demokrati forutsetter at mange nok forstår og stiller spørsmål. Underholdning kan fort vise seg å være opium til folket (for å bruke et ikke- borgerlig uttrykk) om vi konsumerer i så stor grad at vi ikke lenger har tid til det som gir oss litt motstand og krever refleksjon. Ja, i så stor grad at vi ikke lenger er i stand til å se forskjell, advarer Fosse.

Lenger ned i tråden nevner KAH samfunnsvitere som mener en sløvet masse er en forutsetning for å opprettholde fred og ro i et demokrati (fritt gjengitt). Ihvertfall gir det få (en elite, et snobberi?) økt mulighet til å berike seg eller tilrane seg makt på vegne av de mange. Og som de må kose seg over den nærmest automatiske reaksjonen alle som forsøker å gå ut å stille noen krav til oss møtes med om å "la folk flest være i fred med kosen sin" og "ikke kom her å si at ikke alt er like verdifullt, så lenge det føles slik for meg."

Jeg har en smule forakt for nettopp den avskolering av folket du nevner her, vi er noen utrolige verktøy som kan formes til ethvert formål, å ikke utdanne folk er sløseri med ressursene!!

Jeg oppfatter Jon Fosse som nettopp en av dem vi får lyst til å kalle åndssnobb, bare det at i min verden nekter jeg dem å være såpass som det... Det er pompøse og selvhøytidelige årsaker som ligger bak hans uttalelse, selv om han har et poeng. Årsaken til at det steiler i meg er at han går tydeligvis ut i fra at vi skal alle kunne ordnes i diverse katorier etter dumhetsgrad. For det er nemlig en annen side av samme sak som det han uttaler seg om...

Tro det eller ei, jeg er opptatt av verdivalg. Mesteparten av livet mitt bruker jeg til atskillig dypere refleksjoner, og jeg ser ingen lykke i å involvere meg direkte i politiske spørsmål. Eller politikken bak salg. Vi er et konsumsamfunn, noe som er ganske kvalmende. Når det gjelder litteratur, er det mitt friareal, dit jeg går for å få hvile tankene og ikke vil forstyrres. Jeg leser det som interesserer meg, såkalt høyverdig eller ikke. For meg er det verdiløst å sette ting i bås, og jeg vet at jeg fort kan forveksles med en som "vil være i fred med kosen sin". Sorry, men livet mitt inneholder litt for mye alvor til at jeg kan godta at andre har lyst til å styre hvor mye fjas og underholdning jeg konsumerer. Jeg forsøker å balansere konsumet mitt litt.

...hele innlegget ditt er så fullstendig spot-on, jeg har måttet lese det mange ganger før jeg våger å blande meg også her... Har et høl i huet det detter mye rart utav, vettu;-D

Jeg deler din forakt for å styres av andre og er ikke selv spesielt autoritetstro. Har som deg også begrenset tro på politikken, ihvertfall bare den alene og er derfor så opptatt av at den må utfordres av kloke hoder på utsiden.

Jeg leste imidlertid det Fosse sa på en helt annen måte enn deg. Jeg leste det som en oppfordring til samfunnet, fellesskapet og kollektivet, ikke som en individualistisk tilnærming der hans anliggende var å gjøre seg til dommer over hver og ens tidsbruk. Og jeg mener du skyter over mål med alle karakteristikkene du tillegger han. Han sier da også at han verken har i mot krim eller porno, men at vi ikke må forveksle underholdning med det han kaller åndelig verdi. Ergo: kos deg med krimmen din, men vit hva du gjør. Og kultur- Norge, anmelderi og den slags: ikke gi den gjennomsnittelige krim ut for å være noe annet enn det det er.

(Så har ingen spurt han om hans definisjon av litteratur og av krim og grenseoppgangen i mot sjangeroverskridene romaner som Forbrytelse og straff f.eks. I en tabloid virkelighet blir slike nyanser også trøttende.)

Poenget er jo ikke krim, men mye større. Poenget er hva vi alle er i sum, hva vår kultur utvikler seg til. Jeg tror ikke at litteraturen, god eller dårlig, er eneste vei til folkeopplysning eller dannelse. En som tilbringer mye tid i naturen, forstår biologien og hva mennesket er i universet kan ha like mye å bidra med til vår felles kultur, som en som forstår og utvikles av litteratur. En som har mye omsorg å gi og forstår menneskesinnet trenger ikke ha lest mange bøker for å bidra positivt til omgivelsene. For eksempel. Litteraturen var Fosses' eksempel. Ikke så snodig, det er jo også det han syssler med.

Alle skal, vil eller kan ikke drive med alt. Heldigvis. Men det går likevel ann å ha et ideal i et samfunn som tillegger det en verdi at hver og en utvikler sitt potensial som menneske og på den måten bidrar med sine ressurser inn i fellesskapet. Eller vi kan lene oss tilbake, slappe av, slutte å reflektere og godta at alt som konsumeres eller bedrives har like stor verdi så lenge det behager.

Bifalles!

Kanskje må et folkestyre til en viss grad innebære at vi retter oss etter minste fellesnevner, men denne trenger ikke være så liten.

Hva er "åndelig verdi" eller "Høyverdig"? Noe som er uten substans, mener du, og hvis du er ute etter substans, som betyr en gjenstand med en indre kjerne, da er du kanskje vel fysisk opptatt? En åndelig verdi er heldigvis et gammelt uttrykk, det er kanskje like gammelt som mennesket selv. Henrik Ibsen var opptatt av de åndelige verdier, jeg vil si at til tross for vår tids sekularisering er mennesket opptatt av de åndelige verdier. En noe bombastisk holdning du viser her Svein Olav. Ute på tur? Bakstreversk. Borgerlig. Hvor er din substans? At du er en stolt avkristnet moderne mann? Du mener at at alle kan benytte argumenter om åndelig verdi i en diskusjon. Saken er at alle gjør ikke det, og der du angriper som hardest, viser du oss noe: Den som benytter begrepene risikerer å blir harselert med, og sett på som gale, som er neste skritt. Hva er livet verdt uten åndelighet? spør nå jeg. Dog lever vi i samme verden ... At man blir kalt for kultursnobb, hører jo bare til.