Bokelskere.no

Ikke bare ble han erkebiskop, han kronet også dronning Elisabeth. En barnemishandler! Det er noe fryktelig galt med det der.

Jeg elsker denne boka. Dahl hadde et usedvanlig språk, en litt barnslig skrivemåte blandet med en god dose svart humor og noen svært presise betraktninger om samfunnet og menneskesinnet.

Nå leser jeg i avisa at Donald Sturrock har skrevet en biografi om Roald Dahl der han hevder at fortellingene i Boy ikke er helt troverdige - det påpekes overdrivelser, omskrivninger og regelrette løgner...

Er det noe han kan bevise? Eller er det påstand mot påstand? Roald Dahl hevdet at alle historiene er sanne.

Jeg vet ikke hvordan dette dokumenteres i boka, men iflg. essayet som Nina Méd skriver i gårsdagens "Klassekampen" så har forfatteren fått tilgang til alt som finnes av brev fra familie og forlag. Med mindre Dahl selv der har innrømmet at historiene ikke stemmer, så kan det vel bli vanskelig å bevise det.

Har ikke tilgang på Klassekampen, så får ikke sjekket der. Men synes dette var litt interessant. Dahl skriver jo i Boy at alt han skriver er sant (men vi kan jo ikke vurdere om det er hundre prosent sant, eller kun slik han husket situasjonene). Men han skriver jo også at når han gikk på skolen hadde de brevskriving en gang i uken, hvor brev til familien ble skrevet. Lærerne gikk da rundt og leste hva de skrev, offisielt for å sjekke skrivefeil. Dahl teoriserer at lærerne egentlig leste brevene for å hindre at negative omtaler av skolen/lærerne ble sendt til familiene. Hvor vidt dette stemmer er umulig for oss å si, men det gjorde det i hvert fall umulig for Dahl å skrive hva han ville hjem til moren - og slik sett kan man jo ikke legge for mye vekt på hva som står i de brevene der.

Nei, det må i tilfelle være i noen av de senere brevene. Boka heter "Storyteller" og finnes i 4 boksamlinger her inne, men ingen av dem har skrevet om den.

Det var kanskje hans humor som gjorde at han greide seg så bra som han gjorde også? For min del gjorde det litt barnslige språket at jeg nesten så det hele gjennom barnets øyne,og da virket historiene enda sterkere.

Så kan man jo lure på om kostskolesystemet med vilje var slik for å oppdra den britiske overklasse. Der er det kanskje en fordel å ikke "lide av" for mye empati?