Du har nå tatt fatt på min største favoritt (hva vet jeg, du kan ha lest den tidligere). Jeg tror Celine/Bardamu elsker mennesker så mye at han hater dem for det de gjør. En misantropisk kjærlighet med utspring i sentimentet "alt kunne vært annerledes". Så er spørsmålet om man kan ha rett til å si "jeg hadde elsket, hadde bare..", for da gjøres gråsonen mellom hat og kjærlighet unektelig gråere enn noengang. Ei ravnsvart bok som du også kommer til å le av. God lesning!
Viser 1 svar.
Det er en sånn bok jeg har venta alt for lenge med å lese. Men samtidig er det litt fint, for det betyr at det fortsatt finnes bøker som kan gjøre like stort inntrykk på meg som noen av de første bøkene jeg leste. Det skjer ikke så ofte lenger, men jeg merker allerede at Reisen til nattens ende er en sånn. Det er så mange setninger jeg må lese flere ganger fordi jeg liker de så godt. Og Céline er utrolig fascinerende.