Godt innlegg, og med denne setningen treffer du sågar et paradoks ved det moderne demokratiet: Alt dette kan favnes i "det norske likhetssamfunnet", der det til slutt blir så viktig at Folket leser, ergo er det ikke viktig lenger hva det leser. For i det moderne demokratiet, som fremmer åpenhet som ideal, som legger mye av sin æresfølelse i ytringsfriheten, som priser den relative posisjon og som i den verdifrie vurderingen av "det andre" dypest sett erkjenner sin verdiløshet, risikerer vi at det rette og det gode ganske enkelt blir det alle andre gjør. Dette er majoritetens tyranni, for å låne et begrep fra Toqueville, i en annen, og kanskje mer skremmende og utvilsomt sluere form. Ikke dermed sagt at de ovennevnte vesenstrekk er uønskede eller av det onde, jeg vil si tvert imot, men også demokratiet har sine utfordringer. Vi lovpriser ulikhet, men tåler ikke for mye av det. Enkelte samfunnsvitere er jo av den oppfatning at det fredelige demokratiet nærmest bæres frem og muliggjøres av en apatisk befolkning som bysses i søvn av underholdning og shopping.
Hva har alt dette med Fosses uttalelse å gjøre? Jo, kanskje er det majoritetens tyranni som er i virke når det skrikes ut om kultursnobberi. Fosse fremmer ikke åpenhet med sin ytring, han er ikke villig til å gjøre en verdifri vurdering av krimlitteraturen, i stedet lukker han sin hånd rundt den åndelige litteraturen i frykt for at denne en dag ikke lenger vil være mulig å identifisere og dermed settes pris på. Han trekker opp en strek og feller en verdidom, og i det moderne demokratiet risikerer vi å gjøre til fiende alle som ikke er åpne for alt.
Jeg har for øvrig en tendens til å lese stort drama og varsler om dommedag i det meste.
Viser 1 svar.
Haha!! Takk skal du ha;-D
Jeg må virkelig le ettersom jeg skroller nedover her og finner ut at akkurat som meg, er det mange som banker neven i bordet med et brak... I kjapp rekkefølge...
Her ser jeg den virkelige åndsverdien: En fruktbar debatt, hvor vi tillater oss behersket å reagere, blåse ut, ta til motmæle, reflektere over en annens uttalelse, og når dagen er omme og vi ligger på rygg i hver vår seng og filosoferer over lukkede bøker og slukte lys, da kan vi kanskje smile av dagens debatt og se at viktigheten av hver uttalse både ER viktig og ikke viktig, men det viktigste likevel, blir ytringsfriheten og at samholdet oss bokelskere i mellom utvikles og styrkes av å kunne være enige om å være uenige.