Nikolai vokser opp med deprimert mor og mer eller mindre uten sin fraværende far på Røa* i Oslo. Han flytter inn til et kunstnerpar som 15-åring, begynner på kunstakademiet, får kjæreste som har annen sosial bakgrunn enn ham selv. Dette er beskrivelsen av et liv i berg- og dalbane.
Boken begynner med kapittel 7, fortsetter med kapittel 16, deretter 15, så 6 osv. Frode Sander Øien utfordrer leseren ettersom mange av kapitlene dessuten "mangler". Fascinerende lesning. Anbefales!
*For andre som kjenner Røa fra oppvekst på 70- og 80-tallet: det er ingen referanser til den gale damen i kiosken, brødrene Ranklev, Røa-gjengen, Fontana eller noe annet som kunne gitt romanen et preg av Røa (uten at det spiller noen rolle).
Sist sett
