Bokelskere.no

Sterkt om et følelsesmessig skadd barns vei mot et selvstendig voksenliv. Blomstenes hemmelige språk av Vanessa Diffenbauch. Posted on March 4, 2012 by artemisia

Først må jeg bare si at denne boka er noe av det mest medrivende jeg har lest på lenge. Det finnes ikke et dødt punkt i denne boka, som handler om den tilknytningskadde jenta Victoria og hennes kamp for å finne veien til et godt voksenliv. Jeg startet torsdags kveld, og leste den ferdig natt til søndag. Kun avbrutt av måltider, handling, helgevask og noe TV-titting. Faktisk så var det godt med litt pauser i lesingen, fordi dette er en særdeles sterk historie, som trengs å fordøyes litt innimellom.

Victoria ble forlatt av sin mor tidlig i livet og vokste opp i utallige fosterhjem og gruppehjem. I USA er det slik at fosterhjem/beredskapshjem kan adoptere barnet etter et år. Ingen familie ville ha Victoria så lenge. Eller hjemmet dugde ikke, så hun måtte flytte uansett. Da Victoria var ni år opplevde hun å komme i et fosterhjem som virkelig brydde seg om henne, som nektet å gi opp, som sto i det. Som den skadete fuglen Victoria var, hadde hun store problemer med å tro på fostermor Elizabeths godhet og vilje til å tåle henne. Hun testet ut sin fostermor på de mest utfordrende måter. Gradvis fikk Victoria tillit til Elizabeth, og hun lærte seg å ta imot kjærlighet og omsorg. Da ettårsdagen for plasseringen nærmet seg, var også Victoria svært spent. Hun gledet seg til å få sin egen mamma. Så skjedde det noe. Noe veldig dramatisk, og barnevernkonsulenten Meredith som Victoria hadde hatt kontakt med hele livet, mente at det beste for Victoria var at hun måtte flytte i et såkalt gruppehjem. (barnevernsinstitusjon). Den påfølgende rettsak besluttet at Victoria skulle flytte fra Elizabeth og inn i et gruppehjem, hvor hun bodde til hun var 18 år.

Vi følger Victoria fra hennes 18 årsdag, med tilbakeblikk på hennes tilværelse i fosterhjem og gruppehjem, og da spesielt i tiden hos Elizabeth. Victoria får noe penger av barnevernet til å klare seg noen få uker, og deretter er kravet at hun må skaffe seg jobb og sørge for seg selv. Victoria bor ute inntil hun greier å skaffe seg noen timers arbeid hos blomsterhandleren Renata. Renata imponeres av Victorias kunnskap om blomster, og når det viser seg at hun har et spesielt talent for blomsterbinding får hun stadig mer arbeid hos Renata. Victoria har lært mye om blomster og planter hos Elizabeth, samt om blomsterspråket fra Victoriatiden. Dette er en interesse hun har dyrket siden hun flyttet fra Elizabeth.

På markedet for blomstersalg dukker det opp en mystisk ung mann med hettegenser, som viser interesse for Victoria. De begynner å kommunisere med blomsterspråket, og ting utvikler seg. Mannen viser seg å ha en forbindelse til Victorias fortid.

Vanessa Diffenbaugh, har skrevet en særdeles gripende debutroman, om hvor vanskelig det er for en av disse mest sårbare barna å knytte seg, når det gjennom et ufullstendig system blir offer for stadig nye omsorgspersoner av varierende kvalitet. Om hvor vanskelig det er å tørre å ta imot kjærlighet, når man selv intet, eller svært lite, har fått. Men dette er også en roman om håp. Om kjærlighet som kan tåle det meste, og om tålmodighet. Om hva som skal til for å nå inn til barn som mange vil kalle uspiselige, vanskelige, bråkete, slemme, adferdsvanskelige, håpløse..

Jeg jobber selv i barnevernet, med rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem. Vi vet ikke om det alltid går bra med slike barn som Victoria. Vi vet at det ofte kan gå veldig galt. Men vi vet også at det noen ganger går bra mot alle odds, men mest kanskje fordi det finnes mennesker som nekter å gi seg med å bry seg, som tåler å stå i det uansett avvisning og utfordrende oppførsel. Selv om denne boka viser amerikanske forhold, som er noe anderledes enn det norske, er mennesker ganske like. Slik Victoria fremstår med sine følelser, oppførsel, vansker med å stole på, få tillit, er det noe jeg kjenner godt igjen gjennom min jobb. Både i arbeidet med fosterhjem, men også gjennom mange år som miljøterapeut på ungdomsinstitusjoner. Hun er det vi kaller tilknytningsskadet, eller kanskje tilknytningsforstyrret. Det er mange barn også i Norge som har det slik. Som også opplever gjentatte flyttinger fra hjem til fosterhjem, beredskaphjem, nye fosterhjem, institusjon osv. Det er ingen ønskesituasjon, det er noe vi helst vil unngå. For disse barna blir stadig utsatt for nye traumer og nye sår. Jeg opplever boka som troverdig slik den beskriver Victoria.

Forfatteren er selv fostermor, og har også skaffet seg kunnskap om tilknytningsforstyrrelser fra eksperthold, jfr etterordet.

Dette er en av de få gode bøkene jeg har lest om denne problematikken. En annen er Harald Rosenløw Eegs bok Yatzy, som handler om et norsk fosterbarn.

Boka anbefales. Den anbefales til alle som er glad i en god historie, til blomsterelskere, til fosterforeldre, til barnevernsarbeidere og alle som interesserer seg for barn og unges oppvekst. Og selv om jeg sjelden gir terningkast, får denne full score: 6

P.S. Bakerst i boka er det et blomsterleksikon med alle blomstene og betydningene som Victoria har brukt.

(fra bloggen min http://artemisia.bloghog.no )

Gripande om "Løvetannbarnet" Victoria

Avslutta denne boka i går - og sluttar meg til det som spesielt Anita Ness, men også andre har skrive om boka her inne.
Boka er lettlest, medrivande,gripande - og tek opp viktig tema om barn som har vanskar med å knytte seg til nokon - etter å ha vorte avvist gong på gong.... Det er både godt og vondt å bli mint om dette både for meg, og alle andre som har med barn og ungdom å gjere.

Det var også interessant å få kjennskap til det victorianske blomsterspråket, frå før kjende eg berre til det med raude eller gule roser....
Sjølv trur eg at eg vil utstyre meg med mykje Salvie (Salvia officinalis), og til alle "bokelskere" seier eg takk med ein Liljekonvall.........

Mitt terningkast vart: 5

Dersom det finnes flere blomster i de ulike utgavene, så henviser det vel til tittelen i overført betydning. Har aldri hørt om dette før.

Jeg ser at det er en del som har lest denne boka og som antagelig da har den hjemme i hylla si. Og jeg lurer litt på om det er samme blomsten frempå denne boka hos alle? For jeg har hørt rykte om at det ble utgitt bøker med 4 forskjellige cover, og dermed forskjellige blomster utenpå, og jeg mistenker det for å være de fire det står på baksiden helt nederst (i håndskrift).. Så mitt spørsmål er altså, hvilken blomst er på din bok? :)

Jeg har et leseeksemplar, og på min er det bilde av en lyserød rose (som forsåvidt var hovedblomsten i brudebuketten min, så det passet fint). Veldig morsomt at det er ulike blomster på bøkene:)

Litt morsomt at det faktisk er forskjellige blomster på utsiden av bøkene. En artig liten vri :) Glemte å skrive at på min egen bok er det en gerbera... :)

På mitt låneeksemplar er det bilete av ein gerbera.

hei. Skal sjekke når jeg finner igjen boka..(den er vel utlånt)

På "mi" bok er der bilde av blå "forglemmegei" - vakkert. Dei betyr sjølvsagt: Gløym meg ikkje...

Jeg har ikke den blomsten på bibliotekeksemplaret jeg har i hylla, som jeg ser det er på coveret på denne utgaven (rose).
Jrg vet ikke hvilken blomst det er for baksiden av boka er dekket med et sånn bibliotekmerke/strekkode, og jeg er ikke spesielt god på blomster.

Dette er en vidunderlig, herlig feelgood-bok!
Blir man ikke rørt av denne boka, så må man vel være laget av hardeste gråstein...
Victoria har alle odds mot seg etter en rotløs og lite harmonisk barndom. Når hun som 9-åring opplever for første gang i sitt liv å få tillit til sin nye fostermor, ja ikke bare får hun tillit til henne, men hun blir glad i Elizabeth og det livet de lever på vingården. Der lærer hun om blomsterspråket. Etter noen uheldige hendelser skilles de etter bare 15 måneder. Victoria får ikke flere sjanser til å komme i fosterhjem. Hun må som 18-åring stå på egne ben og finne ut av livet sitt på egen hånd, etter mange år i ungdomshjem. Hennes kjærlighet til blomster følger henne, og det er ved hjelp av blomstene og det viktorianske blomsterspråket at hun finner styrke og mot til å gå videre.
Blomsterspråket burde vi kanskje benytte oftere enn vi gjør? - Og jeg ser for meg at det temmelig sikkert vil komme en film med utgangspunkt i denne nydelige romanen.
Alt i alt en meget flott debutbok fra Vanessa Diffenbauch. Håper på flere bøker fra henne.

Filmrettighetene er jo solgt til Fox. :)

Vet du om det har blitt noen film og hva den i så fall heter?
Har ikke hørt noe om dette.....

Nei, jeg har ikke hørt noe om det enda..

Det visste jeg ikke, men jeg er ikke overrasket.
Tror filmen kan bli meget god også, hvis de bare finner de rette skuespillerne, og klarer å få fram de rette stemningene.

Ja, det sto på omslaget , tror jeg. Og det var sprøtt, fordi jeg , som deg, tydelig så for meg hvor egnet denne historien er for filming. Så for meg en karakterskuespiller i rollen som Elizabeth, men husker ikke hva hun her. En yngre mann ala Matt Damon i rollen som Grant, kanskje? Hvem tror du kunne passe i rollene?

Jeg kunne tenke meg en type som Josh Hartnett som Grant (han er dessuten yngre enn Matt Damon, som også var et godt forslag), - kanskje selveste Meryl Streep som Elizabeth, men som Victoria tror jeg kanskje det hadde vært best om de kunne leite godt og kunne finne ei jente som er ny og ukjent og som ville være som en uslepen diamant...
Hvis du har sett Josh Hartnett i Crazy in Love, så vil du forstå hvorfor jeg gjerne vil ha ham i rollen som Grant. Både Grant og Victoria er sjeler som på en måte ikke passer sammen med noen andre enn hverandre. Og den annerledes-rollen Josh spiller i Crazy in Love, er suveren.

Og ja, du har rett; det står faktisk bakpå boka at filmrettighetene er kjøpt av 20th Century Fox. Jeg har ikke lest ordentlig bakpå, for jeg ble jo helt fortapt i boka med det samme jeg åpnet den!
Men det spørs jo om filmselskapet vil ta hensyn til våre ønsker om skuespillere, da!

Skal sjekke ut han du sier, et ukjent blad for meg. Meryl Streep kunne nok vært en god Elizabeth, men muligens litt for gammel? Men hun kan jo fint sminke seg yngre, så allsidig som hu er. Enig ang den kvinnelige hovedrolen..vanskelig å se for seg noen kjent fjes der..

Ja, han kunne godt passe som Grant utseendemessig hvertfall..har googla bilder av ham.

Haha , kanskje vi skal melde oss som casting-arbeidere?

Jeg skal også lese denne, takket være din anmeldelse, og henvisning til Yatsy som jeg likte veldig godt.

Så fint. Takk for ros også.:)

Takk for fin anmeldelse. jeg har lest boka og er så enig at dette er ei fin bok som absolutt bør leses. Den var rett og slett en opplevelse. Jeg brukte uvanlig lang tid på å lese den uten å merke det og måtte vente over ei uke før jeg kunne lese noe annet. Den gjorde bare uslettelig inntrykk.

Ja, det var en sterk og spesiell bok. Takk for ros.:)

Jeg fikk denne i posten i går. Så jeg må nok bare begynne å lese.

Fantastisk anmeldelse! Har sett boka i bokhandelen, men etter å ha lest på baksiden satte jeg den tilbake. Etter å ha lest din anmeldelse, angrer jeg...

Svar til deg også, Hanne, under Brits innlegg.:)

Strålende anmeldelse av en bok jeg ikke har hørt om men som nå skal bli lest. Jeg har blitt så nysgjerrig på denne at jeg ganske raskt skal se etter boken. Takk Anita.

Tusen takk. Jeg tror både omslaget og bakordet kan være litt misvisende . Jeg hadde lest om den i en annen blogg og en artikkel, så det var det som fanget min interesse. Du får vel ta deg en ny tur til bokhandelen da.;)

Må bare takke for anmeldelsen jeg og. Ikke en bok jeg ville ha sett på to ganger uten å ha lest det du skrev om den. Nå skjønner jeg at jeg må gi den en sjanse:)

Så hyggelig.:)

God bokmelding om viktig tema. Blomsterspråk...spennande!

Takk skal du ha.:)

Jeg blir alltid imponert over slike gode og informative bokanmeldelser. Denne boka omhandler høyst aktuelle og sårbare temaer, som sikkert berører mange unge og gamle mennesker. Skjønner at dette er ei bok jeg må få med meg!
Mange takk til deg, Anita!

Tusen takk for hyggelige ord.:)

Wow! Du skriver så bra om denne boka at jeg skjønner at jeg ikke vil gå glipp av denne! Takk!

Igjen- tusen takk Rose -Marie. Ja, denne anbefaler jeg virkelig- og jeg har visst lyktes i det.:)

Jeg har linket til din gode anmeldelse i mitt "kladd"-innlegg som jeg tilfeldigvis fant og la inn i bloggen min i dag . Interessant at vi ser ulikt på enkelte bøker - det gjør lesing og diskusjoner spennende. Denne romanen hadde potensiale til langt mer enn det den landet på.....min mening selvsagt.

Takk for det Randi.:)