Bokelskere.no

SKUFFA!!!

Eller "skuffet", som jeg normalt ville kalt det. Men akkurat nå kjentes det godt med en lang a-endelse.

I forbindelse med min kortleste deltagelse var det to ting jeg var redd ville skje:

• Jeg ville ikke vinne

• Jeg ville ikke få noen tilbakemelding

Av og til er det greit å ha rett.

Jeg kom ikke videre. Og "alle vil få skriftlig beskjed" som de fortalte i konkurranseteksten betyr akkurat det. Jeg har fått skriftlig beskjed om at jeg ikke går videre.

Og for de av dere der ute som mener jeg burde visst bedre... joda, jeg VISSTE bedre, men det ER lov å håpe. Jeg kan jo også informere om at jeg aldri noensinne har deltatt i en konkurranse hvor jeg IKKE har fått beskjed om jeg ikke vinner. Så...

For å hjelpe arrangørene av konkurransen har jeg nå LAGET min egen skriftlige tilbakemelding, sånn at iallefall EN av de refuserte blir fornøyd.

"Takk for ditt bidrag til konkurransen "Kortlest". Dessverre var ikke ditt bidrag godt nok denne gangen til at du ble med videre.

Ved gjennomlesing av teksten din virker det som du har gode ideer, men du gjør for lite ut av dem. Kan det være slik at noe av handlingen foregår i ditt hode, og aldri finner veien ned på papiret? Enkelte av overgangene var nemlig litt brå, og kan tyde på at noe burde vært mer utbrodert.

Språklig sett er historien grei nok, men den er litt ujevn. Du kan helt klart tjene på å ikke bare fokusere på en god ide, men også fokusere på gjennomføringen. Les gjennom din egen tekst som om du ikke vet hva som kommer til å skje, og se om ting henger sammen slik du ønsker.

Vårt inntrykk når vi leser historien, er at noe av teksten har blitt mer gjennomarbeidet enn resten. Da skjer fort en av to ting: enten blir vi som lesere skuffet, siden det begynte så bra, eller så slutter vi å lese fordi det begynner så dårlig, og da kommer vi aldri til den "bra" delen.

Sørg for at du bruker tilstrekkelig tid på gjennomføringen av skriveriene dine, ikke bare på idestadiet. Jobb med teksten til den er ferdig.

Undersøk også om det er noen i din omgangskrets som er istand til å gi pålitelig kritikk. Det kan være vanskelig å finne en slik person, og det kan være vanskelig å høre kritikk fra noen som står deg nær, men om dere klarer å bli enige om forutsetningene (personen kritiserer TEKSTEN din og ikke deg!!), så vil slik kritikk kunne bidra til å løfte historiene dine.

Vi gjør oppmerksom på at vi fikk inn mer enn 400 bidrag til denne konkurransen. Dette betyr at konkurransen har vært veldig hard, og det at du ikke kom videre denne gangen betyr ikke at din tekst var veldig dårlig. Det betyr bare at den ikke var like god som enkelte av de andre tekstene.

Fortsett å skrive, og la oss gjerne få høre fra deg om du skriver noe du tror vi har nytte av å lese. Våre rettningslinjer for historier/manusinnsending osv finner du på www......"

Sånn.

Og merkelig nok kjennes det ganske bra;)

Nå må jeg forte meg med det neste prosjektet. Uten å glemme det som står i "tilbakemeldingen"

PS å lære er å oppdage. Jo mer du prøver desto mer vil avdekkes om alt du egentlig kan. :)

Der vil alltid være ny muligheter. Terskelen var høy mht deltagerne. Ta for deg den konstruktive kritikken og stå på videre. :)

N+1

Vel, fristen er over, og jeg er halvveis i mål. "Halvveis" fordi jeg bare fikk levert en historie, og "halvveis" fordi jeg ikke er helt fornøyd med resultatet.

Sært nok har jeg innsett at jeg egentlig ikke er interessert i førsteplassen, jeg vil bare ha "seriøse" tilbakemeldinger fra noen som faktisk KAN dette.

For ordens skyld, jeg sier IKKE nei takk til 50.000 kroner om noen skulle tilby det, men jeg tror at om jeg ville måtte velge det ene eller det andre, så ville jeg fort landet på at tilbakemeldingene (konsktruktive sådanne) vil være å foretrekke.

Akkurat nå lurer jeg mest på om jeg faktisk husket å forandre på navnet til hovedpersonen gjennom hele historien, eller om jeg plutselig, midt i en historie som er "rar nok" i utgangspunktet, putter inn et helt nytt navn som ingen har hørt før.

Er faktisk litt redd for å sjekke akkurat det der, for inntil jeg er VET det er feil i historien, så kan jeg jo håpe at det ikke er det;)

Neste prosjekt:

Barnebokserien min, tror jeg. Om ikke tilbakemeldingen på det innsendte bilaget blir "hold deg unna tastaturer for all fremtid".

hehe du kan ikke annet enn å bli bedre og all motstand får stå sin prøve!

Og det som ikke dreper deg gjør deg sterkere:)

Men av og til hadde det vært deilig om noe kom nesten gratis også.

Hmm... la meg rette den til "av og til hadde det vært deilig om noe POSITIVT kom nesten gratis også". :D

hehe det var som å høre meg selv! Når du minst venter det så kommer det din vei også. Du må holde oss underrettet med hva som skjer. Liker tråden din, iallefall har jeg humret underveis.

Vel, denne tråden er "nødløsningen" min.

Om alt annet går skeis, så skal jeg samle det jeg skriver her og gi det ut i bokform under tittelen "Hvorfor jeg ikke er forfatter i dag". :)

Eller er det Andrè som kan gi ut den boken? "Hvorfor Jengeno ikke er forfatter i dag"? Hvordan er det egentlig med rettighetene til det vi måtte finne på å poste her inne?

Fantastisk. Enda mer å undersøke!!! :D

:) Liker humoren din!

Takk:)

Livet er alt for langt til at man kan ta det helt alvorlig.

Hvilket kanskje er feil, for alle vet at tiden går langsommere om man kjeder seg. Så et langt liv vil føles enda lenger om man ikke har det morsomt. Og da er vi over i motivasjonsboken min: "Selvhjelp for masochister; det vil gjøre vondt om du holder ut lenge nok"

Jada, jeg vurderer flere genrer. (Flere genre? Visste jeg skulle valgt fransk valgfag)

Hold deg unna tastaturer for all fremtid sitatet ditt fikk meg til å le:) en stjerne fra meg.

Takk.

Og tenk på de stakkars folkene som må lese 50 sider med mine tanker og formuleringer på det nivået der... Tror jeg skal kreve at forlagsfolkene får lønnsøkning iår! Stakkars mennesker:D

Haha, du bør bli komiker, stand up komiker hvis du ikke blir forfatter:) Ønsker det lykke til:)

Så bra du fikk levert noe... For all del, har du først glede av å skrive, vil jeg påstå at selv om du ikke skulle få utgitt noe (mot formodning), må du for all del ikke holde deg unna tastaturet... Det gir deg noe, ikke sant?

Brekk et bein!! Venter i spenning!!

Ikke mer benbrekking på en stund nå! :)

Joda, skrivingen gir meg noe. Men å skrive for skrivebordskuffen gir meg ikke så mye. Det må LESES av noen. Fortrinnsvis noen som LIKER det jeg skriver, men akkurat nå er jeg desperat nok til å vurdere de jeg VET misliker det jeg skriver bare for å få litt tilbakemeldinger.

Gratulerer - du har ihvertfall fått levert noe og kan håpe på konstruktive tilbakemeldinger - noe som kan være en god start å gå videre med! Lykke til!

Takk.

Jeg er også fullstendig klar over at tilbakemeldingene kan være "du ble ikke valgt ut, men lykke til videre". Ikke særlig konstruktivt (men heller ikke skremmende negativt, om man ser bort fra den delen om ikke å bli valgt ut (høres ut som gymtimene på barneskolen)).

Man får leve i håpet en stund til. (Jeg har fremdeles ikke sjekket om jeg rettet hovedpersonnavnet riktig. Mer "håp":) )

N'te POST

Savnet meg?

Jeg også.

Jeg TROR jeg kommer i mål med det to historiene jeg har planlagt. Men alt går mye tregere enn forventet.

Min far har vært lettere utilregnelig i en periode fordi han har skullet inn til en større operasjon, og han ble ikke akkurat mer tilregnelig når operasjonen var gjennomført.

Min mor bestemmer seg for å toppe dette helt på egenhånd, og brekker lårhalsen. Ambulanse og operasjon. Selvfølgelig på et helt annet sykehus enn der min far er.

Så jeg kjører bil om dagen. Frem og tilbake, og videre.

Det eneste som holder liv i meg er denne ideen om at jeg skal klare dette skriveprosjektet allikevel. Til tross for alt, liksom.

Foreløpig kjennes det greit, men jeg begynner virkelig å lure på hva som skjer om det glipper. At jeg ikke klarer å lever NOE SOM HELST.

Jeg kjenner for å kalle det "angst", men er redd for at årsaken ligger mer på det familiemessige plan enn noe annet.

Det var lenge siden ja, var redd det hadde gått helt i stå for deg. Godt å høre at du faktisk har fått jobbet noe i det hele tatt oppi alt det familiedramaet. 

Håper det går bedre framover, både med deg og familien!

Takk for gode ønsker.

SJETTE til NIENDE POST

"Jeg er ikke sint, jeg er bare veldig, veldig skuffet."

Tekstproduksjonen min har ikke bare vært null de siste dagene. Den har vært NEGATIV. "Personlige problemer" som ikke gjelder meg, men påvirker meg, har gjort at det har vært vanskelig å sette seg til skrivebordet. (Treningen gikk fløyten samtidig.) I tillegg er det en nagende følelse av at jeg absolutt ikke hadde fått skrevet mer om jeg hadde hatt det "bra", at dette bare er en "veldig grei unnskyldning".

Jeg hater unnskyldninger. Både å gi dem og få dem. Den eneste unnskyldningen jeg har likt å få var han som sa "jeg vet ikke hva det var jeg sa eller gjorde som gikk inn på deg på den måten, men jeg beklager det uansett, for det var ikke meningen". (Om noen lurer, hetrofil mann her, helt platonisk forhold til denne andre mannen, men ) Jeg likte unnskyldningen, for den gikk til KJERNEN av problemet. "Ingenting av det jeg har sagt eller gjort er gjort for at det skal gå ut over deg". Det er selvfølgelig også mulig å lese "du overreagerer på noe" inn i den unnskyldningen, men den ryddet opp i vårt vennskapsforhold med øyeblikkelig virkning.

Min "jeg har ikke skrevet fordi det har vært litt vanskelig å være meg" er absolutt ingen god unnskyldning i det hele tatt. Det smaker mer av en bortforklaring.

Jeg elsker å skrive. Jeg kunne egentlig tenke meg en jobb hvor jeg fikk lov til å skrive. (Ok, jeg har faktisk HATT en jobb hvor jeg fikk skrive, men det ER noe annet å skrive fiksjon til myndighetene enn det er å skrive fiksjon for faktiske LESERE). Og jeg har altså ikke klart å produsere en linje på nesten en uke, og jeg har en veldig god bortforklaring.

Dette var selvfølgelig det jeg var redd for da jeg begynte på denne tråden her. Jeg skriver ikke, og jeg har veldig god "unnskyldning" for ikke å skrive. BORTFORKLARING!!! Det likner ikke meg. Eller kanskje det er akkurat det det gjør.

Jeg har også kommet til at jeg skal omarbeide den første teksten min en gang til, sånn at den passer bedre med "del to" som begynner å falle på plass. Derfor "negativ" skriving.

På plussiden så har jeg altså gjort noe tenkearbeid, men absolutt ikke nok til å forsvare alle dagene borte fra tastaturet.

Begynner å se tøft ut å rekke fristen, også.

FEMTE POST

Det eneste positive med dagen idag er at jeg har mange gode ideer til RESTEN av historien. Eller "del to" om man vil kalle det det.

Det har ingen hensikt å forsøke å STREKKE den første delen av historien til å dekke 50 sider, den blir absolutt ikke noe bedre av det. Men å legge på en "ny" del går an, med en NY historie som bygger (litt) på den forrige.

Idag har jeg sittet og bygd "scener" for historien, og det ser ut til å henge sammen. Eller rettere, det henger sammen for MEG, men det kan jo fort være fordi jeg VET hva som skal skje.

Prøve å få skrevet sammen en 10-12 sider iløpet av morgendagen (enkel linjeavstand. Det må jo bety 20-25 sider i "manuskriptformat", ikke sant?)

Forsøket på å sluttføre første delen av historien idag gikk rett i vasken. Jeg vet ikke om det er det at jeg ikke VIL eller ikke KAN. Kanskje det er så enkelt at det ikke er bra nok, og at jeg per definisjon pisker en død hest... (Ok, dårlig bilde, om det er noen dyreelskere der ute. Ikke rart jeg sliter med skrivingen.)

Uansett... Nå vet jeg hva jeg vil ha ut av den første delen av historien, så jeg lar den ligge litt. Og ser om jeg får andre del av historien på plass. SÅ går jeg tilbake og redigerer ferdig. (Nevnte jeg hvor godt jeg liker Scrivener. Det gjør at det faktisk er mulig å være så ustrukturert som jeg er akkurat nå, uten at historien blir fullstendig uoversiktlig. 30 arbeidsdagers fri testbruk, om noen er interessert)

Andre dag med fysisk fostring, og jeg henger fremdeles med!

FJERDE POST

Hva i allverden er det jeg har gitt meg ut på?

Dagen idag har ikke produsert en eneste linje teks.

OK, prøver igjen. JEG har ikke produsert en eneste linje tekst idag. Sånn. Så tar jeg en Lysbakken og tar ANSVAR for det hele, iallefall.

Ikke at det hjalp stort, tekstdokumentet mitt er fremdeles like blankt.

Så, hva har skjedd?

Vel, tanken på å skrive noe har plutselig begynt å skremme meg. Tenk om det ikke blir bra nok...

Dette henger ikke på noen som helst måte sammen med kritikken jeg nevnte i forrige post. For kritikken var meget treffende, og jeg VET at den var rett. Noe av den, iallefall. Og jeg VET jeg kan forbedre mange av de punktene som ble nevnt.

Denne bekymringen for om det er bra nok er mer et resultat av at jeg så indelig gjerne vil få dette til. Samtidig som jeg vet at om jeg ikke leverer noe, så kan jeg fremdeles ha drømmen om å få det til. Men hvis jeg leverer noe, og det ikke er bra nok, hvor blir det av drømmen da?

Om jeg ser positivt på situasjonen, så har jeg lært to viktige ting idag.

1. Jeg må sette av TID til skriving. Fra kl x til kl y, 5 dager i uken. (Jeg sier 5 og ikke 7 fordi jeg MÅ ha muligheten til å "droppe" en skrivedag uten at jeg ser på hele prosjektet som ødelagt.)

2. Jeg må øke min deltagelse i det som så fint kalles "fysisk aktivitet". Skal jeg være helt ærlig, så vil et hvilket som helst tall over null være økning, men jeg legger denne på samme nivå som skrivingen. 5 dager i uken, noen minutter med minst enkel styrketrening, forsøke å få noen av dem (treningsøktene) til å bli lenger, og inkludere sånt som... grøss... løping.

Planenen for morgendagen er på plass skrivemessig. Og jeg kommer til å bruke 10 minutter på en liten "treningsrunde" før sengetid. Som blir omtrent nå!

Husk at det du skriver aldri kan bli verre enn det hadde vært om du ikke hadde skrevet noe! Hvis det du skriver er grusomt dårlig, så er det i orden, bare kall det et førsteutkast. Hvis det viser seg at det ikke en gang egner seg som førsteutkast, så har du i det minste funnet ut at du ikke behøver å sløse bort flere dager på å (ikke) skrive akkurat den ideen. Det viktigste er at du skriver.

En skriveøvelse jeg brukte en gang jeg ikke kom videre i teksten jeg holdt på med: La karakterene dine gjøre det stikk motsatte av det du hadde planlagt. Skulle Jenny gå til venstre og finne veien til slottet, så la henne gå til høyre og møte et troll i stedet. Skulle Per og Kari gifte seg, se hva som skjer dersom Per i stedet stikker av med Lise. Jeg brukte vel ikke mer enn en halvtime på det, men for meg hjalp det i alle fall veldig på kreativiteten. Jeg skulle jo ikke bruke det jeg skrev, så det hadde ikke noe å si hvor elendig det var, og derfor var det lett å være ukritisk. Dessuten var det veldig morsomt, og jeg ble bedre kjent med karakterene mine.

Lykke til videre!

Takk for forslag. Fungerer utmerket!

Det var en fiffig øvelse! Morsomt tips - skal notere meg det bak øret.

Høres ut som du har noen utfordringer som jeg håper og tror du klarer å løse. Dette er vel tanker de fleste som har kreative yrker eller prøver å følge drømmen er ganske kjent med vil jeg tro. 

Ønsker deg hvertfall lykke til!

Takk for oppmuntrende ord.

Jeg SKAL få til dette her.

Tror jeg...

:D

TREDJE POST

Kjapt og positivt svar på spørsmålet om faktisk lengde på en 50-siders historie. "Det er ikke så farlig, vi vil bare ha frem at vi forventer MER enn en kort historie. Men alle bidrag blir vurdert."

Greit nok, da vrir jeg oppsettet mitt tilbake sånn at det ser ut som boksider, og fortsetter å skrive. (Det er STOR forskjell på en A4-side og en bokside. Selv om jeg ikke har truffet helt i oppsettet, så liker jeg å se at det er en BOK jeg skriver på).

Omskrivningen av førstehistorien går også fremover. Jeg har fått kritiske tilbakemeldinger på "originalen", og mye av tilbakemeldingene er såpass konkrete at jeg kan bruke det i den omarbeidede utgaven. Jeg har alltid LIKT kritiske tilbakemeldinger. Det er en slags "kan jeg ikke stå for det jeg har gjort når folk kritiserer det, da har jeg ikke gjort godt nok arbeid."

Av og til tror jeg at jeg er unik når det gjelder dette. En forfatter jeg har lest endel av, fortalte i sin blog at han var spesielt fornøyd med den boken han hadde skrevet hvor INGEN av hovedpersonene hadde noen som helst form for utvikling gjennom historien. Han ble IKKE spesielt fornøyd da jeg påsto at det var sånn jeg hadde oppfattet ALLE bøkene hans. (Dette sier kanskje mer om mine lesevaner enn jeg egentlig ønsker å dele. Det sier iallefall noe om min oppdragelse;) )

Nytt navn på hovedrollleinnehaveren har fungert over all forventning. Jeg kjenner igjen historien, men det er allikevel en helt annen historie som skjer nå. Jeg håper bare den blir bedre.

Regner jeg er ferdig med omskrivningen iløpet av morgendagen. Da er planen å legge den delen til side, og begynne på neste del.

"Personlige problemer" som det så fint heter, har gjort at jeg har mer igjen enn jeg hadde trodd jeg skulle ha nå. Det skremmende er imidlertid at jeg SER at dette er en "krykke", og at det absolutt er mulig jeg ikke hadde klart å jobbe fortere selv om jeg hadde kunnet legge like mye tid på skrivingen de seneste dagene som jeg hadde planlagt.

Akkurat nå er jeg VELDIG fornøyd med at jeg legger ut fremdriften min her inne. Fortsetter det sånn må jeg endre navn og rømme landet om jeg ikke får dette til.

Stå på som du stevner. Det er flere forfattere som har startet sitt forfatterskap etter å ha vunnet en konkuranse utlyst av et forlag.

ANDRE POST

Gjennomlesing av novellen min har gitt meg... angst. Den er ikke god nok! Ideen er godt, men gjennomføringen er absolutt ikke bra nok. Jeg har setninger som er for dårlige (men kan skrives om), jeg har ideer som blir for dårlig kommunisert (og MÅ skrives om).

Løsningen:

Jeg skifter navn på hovedpersonen!

Ok, jeg gjør mer enn det, men det er faktisk en begynnelse. "Helene" fungerer ikke, og jeg må bryte ut av det mønsteret jeg har plassert henne i. Så min nye hovedperson heter... Det kommer jeg faktisk ikke til å si, siden dette er en tekst til en konkurranse. Jeg vil ikke havne i den situasjonen at teksten er "publisert før". Men jeg får altså en ny hovedperson som kanskje fungerer bedre i den oppgraderte handlingen.

Den gamle historien var skrevet i Word. Nå har jeg sittet med word-historien på den ene siden av skjermen, og Scrivener-programmet på den andre, og skrevet tekst.

Strukturen på den nye historien er klar. Lagt ut i Scrivener som tre forskjellige deler. Den omarbeidede historien blir første kapittel. (Jeg bruker malen for "historie i flere deler", og deler hver enkelt DEL i flere kapitler.)

Første oppgave er å lage mer "direkte tale". Gjennomlesing av novellen viser at ALL tale er indirekte, og det gjør at historien... vel, den blir iallefall ikke sånn jeg vil ha den.

Det kan hevdes at det ikke er det smarteste å ha "originalhistorien" ved siden av seg når man skriver om så drastisk. At det beste hadde vært å lest et "kapittel" og så skrevet dette om uten å se mer på den gamle tekten. Det er absolutt en løsning, men jeg liker å ha den gamle teksten der, og så lenge dette blir en ganske FULLSTENDIG omskrivning, så tror jeg ikke det gjør noe særlig. Men jeg kan ta feil (det har visstnok skjedd før).

Midt i det hele så slår det meg...

Manuskriptet skal være MINST 50 sider. Men hva i allverden ER 50 sider idag? Enkel linjeavstand? Dobbel? 10 pkt tekst? 12 pkt? Brede marger som de normalt ber om i manuskript?

Det hadde vært ganske smart om et forlag idag faktisk fortalte hvor mange ORD de ville ha manuskriptet på. DET er mye enklere å måle, for ordene blir ikke annerledes om man skriver dem med store bokstaver.

En ting til på blokken for imorgen. "Kjære forlag. Jeg vil være med i konkurransen deres, men trenger litt mer informasjon om hvor mye 50 sider er".

Lurer på om jeg skal bruke en "ekstra" epostadresse for den der. For på trykk ser spørsmålet ikke særlig smart ut. Vi får se, jeg MÅ ha et svar, iallefall.

Tilbake til skrivebordet!

Gratulerer med å ha starta på et spennende prosjekt! Klart du skal få det til. Om ikke annet, så kommer det til å være verdt det, bare for å kunne snakke om BOKEN din!

Når det er sagt, så klarer jeg ikke å la være å se ironien i at en skrivekonkurranse for tekster som er ment å leses elektronisk, må leveres i papirformat.

Og jeg har stresset rundt så mye at jeg ikke så ironien i det før du sa det!

FØRSTE POST

Jeg har en ferdig novelle som vil passe bra til konkurransen. Jeg mener imidlertid den er for PASSIV, så jeg må skrive den om for å få den mer "handlingsorientert". (Jeg har brutt "show, don't tell" regelen ganske grundig. Det var bevisst da jeg skrev det (forsøkte å få en 1920-tallsstil), men jeg ser det ikke passer idag).

Novellen er absolutt ikke lang nok, men jeg har en ide om to historier til som jeg kan koble sammen med den første, og få en slags "miniroman" av to-tre noveller.

Genren blir krim, forhåpentlig en slags cozy-stil.

Første del av prosjektet: Skrive om den gamle novellen.

Jeg fant også en god del inspirasjon HER og videre lenker herfra. (Noen av lenkene fungerte ikke helt, og jeg måtte slette alt av %4%sd%x% tilbake til siste /

(hovedside.com/detteersidenduvilpå/%4%sd%x%

til

hovedside.com/detteersidenduvilpå/)

Dette blir spennende å lese mer om, høres jo ut som du har ett godt utgangspunkt allerede.

Hadde vært interesant å vite mer om hvordan du går frem, regner med at du må jobbe ganske disiplinert nå som du har bestemt deg?

Lykke til!

Takk.

Oppdateringer om fremgangsmåte mm følger etter hvert. Hovedgrunnen til at jeg forsøker meg på et slikt mageplask i full offentlighet er at jeg har innsett at uten et slikt press, så blir det bare med tanken. Nå er jeg lei av tanker, jeg vil ha handling!

:D