Bokelskere.no

Har du en roman, eller en bok, du bare må lese igjen, om igjen? Har du allerede lest den flere ganger? Har du lest den én gang og planlegger å lese den på nytt? Jeg skulle gjerne like å vite hva dere har av "fast repertoir"? Og, ikke minst, ville det være inspirerende med noen ord om hvorfor det fenger sånn :-)

Agatha Christies bøker har jeg lest mange ganger. Nå er de i "karantene" og blir der nok noen år før jeg kan lese dem igjen.

"Tatt av vinden" av Margareth Mitchell. "Kross og kvitsymre" av Knut Hauge. Flicka-serien som jeg så en annen her nevnte. "Mists of Avalon" av Marion Zimmer Bradley. Alf Prøysens stubber. "Jeg vil leve" av Oscar Magnusson.

Mange bøker jeg leste i ung alder, tenker jeg...de som gjorde sterkt og dypt inntrykk! Men sikkert mange fler enn de jeg har nevnt her, i full fart:)

Jeg har to forskjellige grunner til å lese bøker om igjen. Den ene - og "respektable";) - er at jeg synes boken er så god at jeg gjerne vil lese den en gang til på et senere tidspunkt i livet, for å se om den gir meg like mye da, - eventuelt kanskje noe nytt og mer. "Kristin Lavransdatter" har jeg lest i hvert fall tre ganger, og har da nettopp opplevd at jeg ser andre ting ved den enn ved første gangs lesing. Samtidig har det nok også i den forbindelse vært et ønske om å gå inn i en verden jeg har trivdes i;)

Den andre grunnen til gjenlesing, er når jeg ønsker meg en lettvint, trivelig og kjent flukt fra hverdagen, - når verden har gått meg i mot. Da har jeg tydd til "Vi som går kjøkkenveien" av Sigrid Boo som innledes med den inspirerende setningen i eplekjekk 1920-tallsstil: Ærlig talt - jeg var i et elendig humør. Det var ikke så ofte jeg tillot mig selv å være det, kjære, man hadde da lært å leve livet leende. At livet var en jammerdal, det var et faktum som man ikke måtte ta for tungt. ;)

For øyeblikket driver jeg med gjenlesing av den mer seriøse sorten. Som 18-åring var jeg oppslukt av Dostojevskijs "Forbrytelse og straff", så nå mente jeg det var på tide å finne den frem igjen. Resultat: Jeg synes den er veldig god nå også, og jeg skjønner kanskje mer, - men jeg leser den nok med litt andre øyne og er ikke like trollbundet. Sånn er livet;)

Ulva fra Huldretjern Drar jeg frem med ujavne mellomrom, denne gangen pga. filmen Thale som er ute nå. Ble inspirert til å besøke huldras verden igjen:)

Ellers blir Discworldbøkene til Terry Pratchett dratt frem med like ujevne mellomrom, stor humor og det er alltids småting man har glemt. Samme gjelder Dresden Files, nok en bokserie som dras frem med ujevne mellomrom, gjerne når det nærmer seg en ny bok i serien:) Ellers er jeg på oppdagerferd i min ungdoms sci-fi bøker om dagen, Space-novellesamlingene. Veldig mange år siden de ble lest så nå har jeg andre referanserammer som noen skrev her tidligere:)

Helt merkelig problemstilling, slik jeg tenker. Å lese en bok om igjen kan jeg aldri huske å ha gjort, i alle fall ikke med mindre enn 30 års mellomrom. Dere må være så snille å fortelle meg hva som er poenget med å lese noe man allerede er kjent med, det blir jo ikke akkurat det samme som at det er ålreit å høre samme musikk flere ganger.

Det nærmeste jeg kommer er gjenbruk av Radioteaterets hørespill, men det handler jo kun om at det totale antallet som er gitt ut er såvidt begrenset.

Det kan hende dette er noko av den same problemstillinga folk som aldri ser film om att har. Eg er ikkje ein av dei - eg ser favorittfilmar om att, og eg les (favoritt)bøker ein gong til, og enno ein gong. Av mange grunnar, mellom anna dei Ellen nemner over her: at ein vil sjå om ein ser anleis på dei seinare i livet, og fordi ein vil rømma inn i ei kjent og kjær verd. Eg les ikkje nødvendigvis for handlinga sin del - eg prøver iallefall å legga av meg vanen "reading for the plot" - og då gjer det ingenting at ein veit kva som skjer. Nett det å lesa (nesten) berre handlinga kan nemleg skugga for andre ting, som språk, tankesprang og ikkje minst stemninga. Når eg veit korleis Ringenes Herre endar, so kan eg tenkja meir på språk og univers, når eg kjenner lagnaden til Jane Eyre kan eg nyta humoren. Og når eg veit at Baby og Johnny får kvarandre i slutten av Dirty Dancing, veit eg det er trygt å sjå filmen ein gong til når eg treng den verkelegheitsflukten.

De fleste mennesker jeg har møtt har slike bøker (romaner, skuespill, dikt, m.m). som de jevnlig ønsker å lese på nytt fordi det av ulike grunner gir dem mye. Og ingen av grunnene jeg har hørt fra dem hittil er merkelige, Oddmund :-)

Det er fordi man vil tilbake til den verdenen i boka... Hvis du ikke lever deg inn i bøker, men leser dem med en mer - kjølig distanse - eller hva jeg skal si - så blir dette kanskje meningsløst. Men når man lever og puster og gråter og elsker og sliter og lever og dør med menneskene i boka, ER i historien - da lengter man tilbake dit.

Tror nok at der er noen bøker som du kanskje kunne lese igjen - noen som ga deg noe utenom det vanlige. Selv har jeg gjort det, men det må gå noen år imellom hver gang. Pga at jeg husker litt for godt. Noen ganger kan det være kun språket som gjør at jeg leser den igjen. Første gang jeg leser boken så sluker jeg den - er med på reisen.

Har man først funnet et bok med en fantasiverden man bare elsker å falle inn i, så er det gjor altså. Jeg vet det er litt oppbrukt, men trass i at jeg ikke er et barn lenger er å blir Harry Potter serien en av mine favorittverdener. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har lest opp igjen hver av bøkene. Og vær gang er en like stor opplevelse. Jeg blar opp første side, og selv om jeg vet hva som venter meg, har jeg fortsatt det samme gledessuget i magen. Og da boken er ferdiglest sitter jeg igjen med den samme lengselen og ønske om å oppleve boken en gang til. Jeg blir nok aldri ferdig med å lese Harry Potter. Og slik er det nok for andre og deres favourittbøker også.

Sånn er Harry Potter for meg også. Jeg kommer alltid tilbake til de bøkene med jevne mellomrom uansett om jeg ellers holder på med fantasy, klassikere, historisk eller andre sjangre. Det er en verden jeg har vokst opp med og kommer til å lese til den dagen jeg dør:)

De tre første bøkene i serien om Skyggebarna av Maria Gripe er også bøker som er blitt utrolig viktige for meg. Jeg leste dem for første gang på ungdomsskolen og det er bøker som faktisk har vært med på å gjøre meg til den personen jeg er. Og det ble veldig klisje, men hvem bryr seg?!:)

Jane Austens bøker og Hobbiten må også leses om og om igjen. Pluss en rekke andre bøker.. Når jeg først har blitt glad i en bok må jeg alltid tilbake dit.

Noen bøker er verdt å lese om igjen. Noen av de bøkene jeg nevnte i mitt innlegg, ble for første gang lest i veldig ung alder. Og når jeg har tatt de opp i en mer voksen utgave av meg selv, har bøkene fått en ny betydning. Fordi jeg har endret meg og fått en annen livserfaring. Jeg leser bøkene med andre øyne pga mine nyerververvede referanserammer.

Ja, her høres det ut som så lang tid mellom gangene du leser, at det gir mening.

Eg vender alltid attende til Jane Eyre av Charlotte Brontë når eg treng å få att trua på menneska og kjærleiken. Eg treng ikkje ein gong lesa heile omatt, berre delar kan få meg i rette humøret - om det er å styrka mine eigne standpunkt, eller finna att romantikaren i meg. Elles er dikta til Olav H. Hauge noko eg plukkar fram att med (u)jamne mellomrom. Samlingane hans er fine å bla i når ein treng nokre finurlege ord eller inspirasjon til sine eigne skribleri. Og ein forfattar eg les absolutt alt av etterkvart som det kjem ut, og må lesa om att ved dei same høva, er Jasper Fforde. Han skriv svært humoristisk, lettfatteleg og spanande, i ein sjanger som er umogleg å definera. Ei blanding mellom fantasy, science fiction og metafiksjon er kanskje den rettaste nemninga.

Nydelig sagt! Men Jasper Fforde er heilt ukjent for meg!

Eg oppdaga han fordi den fyrste boka hans heiter noko so kjent som "The Eyre Affair", og handlar om korleis litteraturdetektiven Thursday Next må redda Jane Eyre frå å bli kidnappa av den vonde Acheron Hades. Og omlag like absurd, og velkjent, er resten av bøkene hans òg. Tilrådd for alle som ikkje tek litteratur so alt for alvorleg!

En forfatter som går igjen hos meg er Carl Hiaasen. Den boken jeg har gjenlest flest ganger er nok Splitter pine, jeg syns den bare blir bedre og bedre etter hver gjennomlesing. Men har gjenlest de fleste av bøkene hans, de er humoristiske, spennende historier. Akkurat min type humor, og verdens beste bøker å lese når man har en perioden som man egentlig ikke vet hva man vil lese..

Emma av Jane Austen er nok den boken jeg har lest flest ganger, og jeg kommer nok til å lese den igjen. Jeg elsker personene i boken, spesielt er Emmas far kostelig. I tillegg får man romantikk og britiske herregårder. Jeg er generelt glad i romantiske historier fra svunne tider, så Emma og andre bøker av Austen passer meg helt perfekt.

Twilight serien har jeg lest mange ganger,og kommer til å lese mange ganger til :)

Boken "Juleskrinet" av R.P. Evans er blitt en bok jeg har lest om og om igjen. Den er en liten, lettlest bok med et nydelig budskap. Ellers tenker jeg at jeg skal lese både "Du skal elske lyset" og "Gulldronning, Perledronning" av Margaret Skjelbred igjen, og da med blyant i hånden. Mange nydelige setninger der. Og selvfølgelig Ringenes Herre. Blir aldri ferdig med dem.

Stolthet og fordom er ei bok eg må lese med jamne mellomrom. Og den er like god kvar gang! Fantastiske personskildringar, romantikk og britisk adel i skjønn forening. Les gjerne andre Jane Austen bøker om igjen også. Andre bøker eg les jamnleg er A little lovesong, Jane Eyre, Harry Potter- serien. Generelt likar eg vel å lese gode bøker om igjen når eg tenker meg om...

Har aldri lest Jane Austen, men har sett henne filmatisert. En venninne av meg mente Austen er kioslitteratur, er det sånn? Jeg mente at hun ikke er det. Vet om mange som leser Austen, så tror jeg må sette bøkene hennes på ønskelista;-)

Absolutt ikkje kiosklitteratur ut i frå min definisjon av den sjangeren, og ho er definitivt lesverdig :) Når det gjeld filmatiseringer, så er BBC sin versjon av "stolthet og fordom" ti gangar betre enn filmversjonen med Kiera Knightley i hovedrolla.

Takk for svar. Jeg visste at det ikke var kiosklitteratur, men trengte bekreftelse på det. Skal definitivt lese hennes bøker.

Gösta Berlings Saga er en bok som jeg må lese omigjen nå og da, den er så rik på personer og hendelser, så full av fantasi og virkelighet at en ikke får med seg alt ved bare en lesning. Og Selma Lagerlöf ser dypt ned i menneskesjelen og kommer med mange visdomsord gjennom boken. Som for eksempel: 'Den som vil bo i øde egne, må skaffe seg et forråd av lyse minner'.

Det er en fine blandingen av "The Dirt - Mötley Crüe". "Parfymen" av Suskind, "Papillion" av Charriere, novellesamlingen fra BK av Hemmingway og "Flicka-serien" av Mary O'Hara.

Alle er bøker jeg har lest flere ganger og som ligger veldig tydelig fremme i bokhylla for en ny runde.