Leste kanskje ti sider før jeg skjønte at jeg hadde lest boka før, men da het den noe annet: Tatt av vinden. Lenge siden, kjenner irritasjonen igjen når den kommer opp som en bok jeg vil like. NEI!
Viser 13 svar.
Jeg las denne og andre av hennes bøker da de kom ut på åttitallet.
Jeg kan huske jeg likte bøkene, de ble liksom kalt Frankrikes svar på Tatt av vinden.
Plagiat sier noen av dere, ble hun dømt eller?
Hun ble først dømt og så senere frikjent høyere opp i det franske rettssystemet. Det fant jeg ut ved å søke på forfatternes navn, ikke boktitlene. På denne siden: Jahsonic 2006 -2009 A vocabulary of culture, or wanting connections, we found connections.
Plagiat med påfølgende dom.. Jada.... Jeg er enig i det. Men jeg synes boka har andre verdier, også. (Jeg har kommentert dette tidligere, bla i forbindelse med Saras nøkkel.)
Men da jeg leste de tre bøkene som pure ung - sikkert 30 år siden - var det en skikkelig vekker i forhold til patroitisme under krigen. Det gjorde et STORT inntrykk å få kunnskap om hvor svikefulle franskmennene var mot hverandre under 2. verdenskrig - og hvordan mange støttet det tysk-vennlige Vichy-regimet.
Etter mange bøker om NORSK motstandsarbeid, gjorde dette inntrykk. Jeg er glad jeg fikk den kunnskapen så tidlig.
Jeg kuttet også ut "Den blå sykkelen" veldig tidlig, av pur ergrelse, liksom Karen. Vil du lese mer om krigen i Frankrike og jødenes situasjon der, anbefaler jeg på det aller varmeste "Storm i juni" av Irène Némirovsky, - som selv endte livet i konsentrasjonsleir. En god og interessant roman, med sterkt for- og etterord. I sin bredt anlagte roman fra 2. verdenskrig, "Fare, fare krigsmann", lar også den amerikanske forfatteren Marge Piercy en del av handlingen foregå i Frankrike, - og den romanen (to bind) anbefaler jeg så ofte jeg kan;)
Tusen takk for tipsene.
Jeg skal merke meg dem.
Hei. Jeg kom ikke så langt i boka, men du har rett i at det er viktig å få frem motsigelsene i den franske nasjonale mottakelsen av tyskere. Jeg blir lei meg hvis du føler at jeg har forringet din leseropplevelse, for boka er sikkert god hvis ikke du har lest Tatt av vinden først. Benytter anledningen (igjen) til å anbefale Kathe, alltid vært i Norge av historiken Espen Søbye, som handler om sporene etter henne frem til hun ble med Donau (?) sørover. Om du ikke har lest den før.
Takk for tips om Kathe. Den skal jeg merke meg.
Nei, du foringet på ingen måte min leseopplevelse av Den blå sykklen! Beklager hvis jeg gav deg det inntrykket....
Jeg leste mye om norsk motstandsbevegelse da jeg var i tenårene. Det gjorde stort inntrykk å lese om hvordan mange nordmenn satte livet på spill i patriotisme.
Da jeg - sansynligvis tidlig i 20-årene - leste Den blå.., gjorde det et et utrolig inntrykk å se hvor forskellig motstandskampen mot tyskerne var.
Jeg tror jeg oplevde en slags stolthet, og det tok du på ingen måte fra meg.
Jeg fikk denne boka anbefalt av ei venninne, men klarte ikke å lese mer enn noen sider fordi jeg ble så irritert. Ikke rart hun ble dømt for plagiat!Den er kanskje fin hvis man ikke har lest Tatt av vinden...
He, he, hadde akkurat samme opplevelsen. Skal man plagiere, så bør man ikke være så til de grader åpenbar...
Er du sikker på at tittelen var Tatt av vinden. Var ikke den amerikansk? For meg er denne forfatteren ukjent.
Det jeg mente å skrive var at Den blå sykkelen var en kopi av den amerikanske romanen Tatt av vinden. Har du lest den, ikke begynn på den franske, som ble velfortjent dømt for plagiat. Tatt av vinden er en nydelig bok, en av dem jeg leser om igjen.
Tydeligvis så misforstod jeg deg. Er blitt advart, takk!
Det er bare de 70 første sidene søksmålet gjelder! Så hvis man leser litt mer enn 10 sider av boken er de ikke så like lenger. :)
http://www.nytimes.com/1989/12/07/books/court-finds-french-author-plagiarized-gone-with-wind.html