PS: Jeg har bare lest "Sjur Gabriel", ikke "To venner".
I starten sympatiserte jeg med Oline, og jeg hadde vanskeligheter med å forstå Sjur Gabriel. Det var direkte ekkelt å lese om hvordan han slo sin kone og sine barn. Men etterhvert når jeg ble bedre kjent med han og etterhvert som han endret seg, likte jeg han mer og mer, og Oline mindre og mindre.
Jeg syns også det er fantastisk å lese om hvordan han priser Gud, og hvordan det er en slik oppriktig tro på Gud og Jesus i boken. Samtidig er det mye Sjur Gabriel ikke forstår, og han prøver å få alt til å gi mening utifra det han husker fra prekener i kirken. Forholdet mellom Sjur Gabriel og "Vesle-Gabriel" er veldig rørende. Boken var spennende og gav et godt innblikk i hvordan det var på den tiden.
Jeg har ikke tenkt å lese flere bøker i serien, det blir nok for deprimerende for min smak. Slutten på boken var bare helt grusom! Uff :((
Sist sett
