Bokelskere.no

Det er så lenge siden jeg leste Eli Sjursdotter at jeg kan ha glemt en del av problematikken. I ungdommen feller man helst dom over den som truer idyllen - og for meg var nok det pappa Sjur, iallfall den gangen.

Ikke så å forstå at historien er særlig idyllisk; tvert imot. Skildringene av sult er noe av det jeg husker best ...

Ja, sult og kulde. Jeg hadde en Falkberget-periode i fjor vinter. Problematikken i Eli Sjursdotter er interessant. Jeg oppfatter at familieæren og æresbegrepet står sentralt.

Pelle Jønsa skulle skytes, men ikke med en hvilken som helst kule - sølv måtte til. Og Eli, så utskjemt at hun uansett aldri ville kunne vise seg i bygden med morens vakre sølje. Var det i det hele tatt mulig for Eli å få oppreisning etter å ha levd med den mannen hun elsket. Du ga meg noe å tenke på.