Bokelskere.no

Bra innlegg! Jeg er helt enig hva verdier angår, samtidig som jeg synes det er friskt at enkelte forfattere fortsatt tør å si slikt, tør å ha et så ambisiøst, megalomanisk og umulig prosjekt som å skulle skrive seg vekk fra sine verdier. Og jeg kan skrive under på konsentrert virkelighet. Det er nok fremfor alt det jeg sitter igjen med etter Drømmefakultetet, den sterke tilstedeværelsen Stridsbergs Valerie kanskje ikke så mye utviser, som inviterer oss inn i. En innadvendt tilstedeværelse. Små drypp av konsentrert virkelighet, alle tenkelige fornemmelser fanget opp og beskrevet av et følsomt sinn. Det nærmeste en roman kommer en dagen derpå-følelse: Man sitter fyllesjuk på bussen som skal ta en hjem, huet klint mot ruta, etter en sosialt sett mislykket fyllefest og en dårlig natts søvn, og emosjonene er innstilt slik at natur og mennesker, virkeligheten, har et spesielt filter over seg, preget av (forestilt) klarhet og melankoli. Denne romanen har et særegent virkelighetsfilter.

Det er likevel ikke noe i veien for at man oppfatter den som sosialrealistisk. Realisme er et vanskelig begrep. Vi kan jo umulig tenke eller skrive oss utenfor menneskets erfarings- og/eller handlingspotensiale. Slik innehar både Star Wars og Karl Ove Knausgård en god porsjon realisme. Jeg tror Stridsberg vil tilgi deg.

Fy søren du skriver godt!

Nå blir jeg forlegen. Er ikke så god med sånt, men det er jo frekt ikke å svare og. Takk, sier vel normale folk. Hadde jeg brukt smiletegn så ville jeg slengt på et!