Boken havnet i mitt eie da jeg fyllte opp en bibliotekspose ifjor. Jeg visste litt om Elie Wiesel på forhånd, men ingenting om Anton Blom. Det skulle vise seg at han var norsk, og årsaken til at jeg fant ut det, var at jeg leste om dødsfallet hans på tekst-tv. Han døde mens jeg leste boken hans. Det var litt spesielt. Da fikk boken et nytt perspektiv.
For min del så var den mest interessante delen av boka før og under konsentrasjonsleirene. Jeg likte å lese om Elie Wiesel som liten. Historien om hvordan han lærte seg å spille fiolin for eksempel. Politimesteren rett over gata ble musikk-lærer, men han ville ikke ha betalt. Derimot fikk han en flaske av det lokale brennevinet til hver time, og når flaska var tom, var timen slutt. Slik holdt de på i flere år. Terningkast 4.
Sist sett
