Kort tid etter den relativt vellykkede TV-satsingen basert på Harstads Buzz Aldrin-roman, er NRK ute igjen med TV-serie basert på nyere norsk litteratur. Denne gangen er det Wergeland-trilogien til Kjærstad som har fått tildelt 6 TV-timer.
Min første tanke er hvordan i all verden det er mulig å lage en forsvarlig produksjon basert på Kjærstads litterære univers i løpet av 6 TV-episoder. Og etter å ha sett 2 episoder lurer jeg på om NRK kanskje skulle latt være å gjøre dette prosjektet.
Vi står igjen med å skrape i overflaten av Kjærstads bøker og å beskrive en ganske ordinær oppvekst i etterkrigsnorge. Men er det noe som ikke er ordinært, så er det Jonas Wergeland og trilogien som skildrer hans liv.
Kjærstad skriver om å tenke stort. Han skriver om å gjøre store ting. Han skriver med tydelig formål å tilnærme seg tilværelsen på en ny måte. Det er ikke mye storslagent ved TV-serien om Jonas Wergeland. I hvert fall ikke etter 2 episoder.
Hva synes dere?
Viser 9 svar.
Jeg må innrømme at gårsdagens episode var vesentlig bedre enn de to foregående. Morsom og med en troverdig framstilling av den unge, virile Jonas. Likevel blir det noe stilistisk over serien, som om hvert kameraopptak er et tablå hentet fra Nasjonalteaterets hovedscene. Og selv om jeg underholdes, mener jeg fortsatt at TV-serien er en vulgarisering av det geniale nettverket av historier som flettes sammen i bøkene.
Nei, vet du hva! Etter 15 min av den tredje episoden velger jeg å gi opp serien før den ødelegger boken for meg. Forhåpentligvis viser det seg at de 3 siste episodene er bedre, men for meg holder det ikke når de tre første er så tråe å komme igjennom. Lykke til!
Er av en generell oppfatning av at det NRK gjør, er dårlig når det gjelder slike serier. De bra seriene er heller unntak... Har ikke lest Buzz Aldrin, men kommer vel til den etterhvert. Du virker som du vet mangt om mye i den norske litteraturen, kan du si noe om hvorfor man bør lese Jan Kjærstad?? Jeg er nok litt personlig forutinntatt når det gjelder den mannen... (to av min nærmeste familie kjente han da han var ung). Hvor bør en begynne? Jeg er villig til å gi han en sjanse på tross av hva jeg har hørt om han, men det skal litt til før han klatrer på prioriteringslistene mine... Har tenkt tanken at med enkelte forfattere stemmer kjemien mellom forfatter og leser så godt, og med andre gjør den det ikke.
Du har nok helt rett i det med kjemi og gjensidig forståelse mellom leser og forfatter. Det er jo derfor vi opplever bøker svært forskjellig.
For meg stikker Kjærstad seg ut fra mengden på grunn av hans grensesprengende tanker og filosoferinger, hans evne til å ta meg med på ubegripelige eventyr, hans språk og hans ærgjerrighet når det gjelder å få et glimt av det egentlige i tilværelsen. Jeg liker også at han tenker stort på nordmenns vegne, at han skyr janteloven som pesten og at han skaper litterære scenarier som er spennende og uvante.
Men for all del: Dette betyr ikke at hans bøker nødvendigvis er noe for deg.
Vet ikke helt hvor du bør begynne, men kanskje med Rand. Eller med Jeg er brødrene Walker.
Jeg var ganske skuffet etter første episode. Synes ikke dette satt som det skulle. Fikk ikke den følelsen av storhet som man opplever i bøkene. Litt rart med tenårings-Jonas som skarret når verken barne-Jonas eller voksen-Jonas gjør det. Drukningsscenen ble bare rar. Menneskene som kom inn og fortalte om hvordan de opplever Jonas ble løsrevet og malplassert i denne settingen. NRK har holdt et bra nivå på mange produksjoner de siste årene - men her ble jeg sittende og lure. Har hørt at det det skal bli bedre i de tre siste episodene - og skal nok fortsette å følge med på serien selv om jeg ikke var helt overbevist.
Godt at det ikke bare er jeg som er skuffet. Jeg skal imidlertid berømme Øystein Røger for godt spill. Han utstråler den varmen og kjærligheten overfor sønnen som Kjærstad beskriver i bøkene. Kim Haugen er også god som kapitalist-karikatur. Selvsagt må jeg se videre. Det kan jo bil bedre etter hvert!
Jeg er også litt skuffet, men gir den en sjanse til. Leste en anmeldelse som sa et etter episode 2 så tok det seg opp, får satse på det. Enig i din kommentar ad Øystein Røger, utrolig fin framstilling.
Her sier du akkurat det jeg tenkte! Bøkene inneholder altfor mye detaljer til at det er mulig å tolke det om til TV, det lar seg rett og slett ikke gjøre. Jeg er akkurat ferdig med bøkene så jeg har det for friskt i minne til å være objektiv, men for min del er dette en fornærmelse til hele ideen. Stemningen og rammen rundt historien lar seg ikke overføre til en serie eller film
Det Jonas Wergeland var mest redd for når han vokste opp var at han var allminnelig, og det er nettopp det NRK har gjort han.
Din siste senting setter det hele i riktig perspektiv, Vibeke. Så får vi se hvordan det hele utvikler seg.
Sist sett
