Denne boka er med sine 360 sider usedvanlig tykk til en J. D. Carr-bok å være. I min begrepsverden er ikke det nødvendigvis positivt. Her har jeg følelsen at første halvpart er en usedvanlig lang intro, før det begynner å bli interessant midtveis. Andre halvpart av boka er riktig spennende, langt på vei en såkalt pageturner.
Tittelen på boka henspiller på at leseren ni ganger underveis får beskjed om at hvis man har dannet seg den og den teorien om tings sammenheng, så er det feil. Et originalt grep, og sikkert smart i markedsføringssammenheng, men for meg gjorde det boka verken mer eller mindre leseverdig.
En samling med norske krimeksperter har plukket ut 99 av tidenes beste krimbøker til noe som kalles Rivertonbiblioteket. For øvrig i sin helhet listet opp av Wolfcat her inne. At denne boka er kommet med der er selvsagt ikke tilfeldig. Hele plottet, med dertil hørende oppklaring er svært dyktig konstruert. Men det er også min primære innvending – det hele er litt i overkant konstruert og for lite naturlig.
Viser 1 svar.
Absolutt på linje med din vurdering at historien er i overkant konstruert. J. D. Carr skriver godt, bevares, med dette er IKKE blant hans beste, etter min mening.
Sist sett
