Den ene tanken tar den andre, og nye assosiasjoner oppstår. Som i drømmer der man plutselig befinner seg på et nytt sted i ei anna tid, eller som barns rolleleik som beveger seg fra en situasjon til en helt annen uten opphold. Slik er disse fortellingene - uten hverken begynnelse eller slutt. I enkelte partier minner språket(ikke innholdet) litt om Jon Fosses "Morgon og kveld", her flyter språket avgårde og det er en fryd å lese. Likevel er det ikke så mange av fortellingene som fester seg etterpå, til det er det for mange tankerekker som følger hverandre, noe som gjør at det blir opptil flere fortellinger i ei fortelling. Med andre ord på samme måte som drømmer ofte er vanskelige å huske når man våkner. Men boka er absolutt verdt å lese, kanskje det tilogmed er en fordel å lese den flere ganger for å få fullt utbytte av den.
Sist sett
