Jeg ser jo at du ikke er alene om å elske "En bønn for Owen Meany". Kan ikke huske hvorfor den ikke falt i smak da jeg leste den for lenge siden. Jeg har tatt den fram og sitter og blar i den nå. Jeg har bestemt meg for å gi den en ny sjanse. Jeg stoler på deg, Lillevi.
Viser 8 svar.
Oi - og takk skal du ha!
Nå iler jeg til med å si at det er mange år siden jeg leste En bønn for Owen Meany. Det er i det hele tatt lenge siden jeg leste John Irving.
Håper du ikke blir skuffet :-))
La oss høre hvordan det går, da.
Så fint at du "forsvarte" Owen Meany, Lillevi - for dét er den boken blant de fire-fem Irvingene jeg har lest, som jeg VIRKELIG har likt. De andre - tja... litt for mye forsert ellevillhet, litt for mye gjentagelser fra bok til bok - men Owen Meany grep meg virkelig. (Og dette er nesten 25 år siden, så jeg iler til med å ta det samme forbeholdet som deg: jeg vet jo ikke om jeg ville blitt like grepet i dag. Men...)
:-)
Nå blir jeg veldig nysgjerrig - og så viser det seg at jeg ikke har boken. Jeg har faktisk kun én Irving i huset, og oppdaget til min forskrekkelse at den ikke engang er min.
Jeg forbinder en god følelse med Owen Meany, og det er det (og hva kan skje med oss gjennom årene...)
Og JEG - eier ikke en eneste Irving, men har flere ganger stående med Owen Meany i hånden i bruktsjappa, og tenkt at jeg burde vel lese den på nytt, ikke minst fordi jeg den gang da leste den på norsk, og siden har blitt mer konsekvent i å lese originalspråket om jeg kan... Men enn så lenge har jeg hver gang puttet Owen Meany tilbake på hyllen. Sympatiserer med deg når det gjelder skrekkopplevelsen ved å finne urettmessig tilegnet gods i bokhyllen - har du hatt den så lenge at det blir enda verre om du sporer opp eieren og leverer tilbake, eller kan du få gjenopprettet æren? ;-P (Trøstende ord: sånt kan skje den beste - det skjedde jo deg!)
Tusen takk for ditt trøstende ord, søte deg:-)
I dette tilfellet viste det seg at boken tilhører sønnen - og jeg mistenker at han også har noe på samvittigheten... (i hvert fall savner jeg bøker jeg vet han har lest....)
Ja, så var det Irving da.... jeg er i en helt annen verden for tiden og dermed lite kompetent til å uttale meg i dette skjellsettende spørsmålet:-)
HELT enig med Ingri: din sønn har sikkert beriket seg fra opphavets hyller (minnes jeg ikke at du mistenkte ham for en tid siden, da du lette forgjeves etter en annen bok? Mulig jeg tar feil, men....), og dessuten så er det utbredt oppfatning blant utflyttede barn i alle aldre at foreldrehjemmet er å betrakte som et fjernlager. Ergo har din sønn i praksis Irving-boken på fjernlager hos deg.
Ser du hvor lett det er å fraskrive seg alt ansvar og alle synder? Bare kom, hvis det er noe annet jeg kan bistå deg med å parkere skyldfølelsen for! :-D
Når det er en så nær slektning så teller det ikke, og jeg er HELT sikker på at han har "knabbet" med seg noe fra foreldrehjemmet. :-)
hehe Skulle likt og sett deg da (synder kommer til syne når man minst venter det)!
Sist sett
