Bokelskere.no

Hanne Nabintu Herlands 'Alarm' er en utrolig interessant bok om en kultur i krise. Ikke bare tørr hun å si disse tingene som så mange stille nordmenn mener, men hun klarer å formulere seg på en så fantastisk og respektfull måte. Noe av språket kan til tider være litt vanskelig, men med litt ekstra konsentrasjon går det helt fint. Anbefaler boka og forfatteren, nå gleder jeg meg til å lese hennes nyeste bok 'Respekt'!

Jeg lurte først på om innlegget var ironisk ment, men forstår av diskusjonen under at det ikke er. Personlig har jeg problemer med å ta Herland på alvor. Ikke fordi hun provoserer, men fordi hun slenger om seg med gale fakta, og uttaler seg bastant om områder hvor hun ser ut til å mangle grunnleggende samfunnskunnskap. Det overrasker meg at en så lite etterrettelig person blir behandlet såpass seriøst i media. Anmeldelsen i Fædrelandsvennen fremstår som dekkende. http://www.fvn.no/kultur/litteratur/bokanmeldelser/Substanslos-debattbok-2198028.html

En diskusjon om denne forfatteren ender raskt som en diskusjon om politikk snarere enn litteratur. Det vi som har vært en del rundt i bøkenes verden ser, er at verken diskusjonen i seg selv, problemene som påpekes, eller løsningsforslagene som legges fram, er spesielle for Norge eller vår egen tid. Tvert i mot er hele komplekset svært gjenkjennelig både fra ulike tider, land og kulturer.

Hun får gratis reklame.Vil tro at salget av hennes bøker øker etter at diskusjonen om henne her inne startet. Vel har hun sterke meninger om mangt, og setter fingeren på mye. Tror ikke forumet her er det rette til å diskutere politikk,men kan nok være vanskelig å la være.

Du har så rett. Dette er ikke forum for å diskutere politikk utover det som er blitt sagt her. Det kan ellers utarte seg at parter gå i hver sin skyttergrav. Eventuelt kjenner hverandre på tennene. Her skal det være rom for alle, hvilket ståsted i politikken de/vi har, vil det alltid være sekundært/underordnet.

Eksempel på Herlands skjeve virkelighetsoppfatning av det norske samfunnet: dette med "tradisjonelle familieverdier" som er i fare.

Kjernefamilien er da virkelig fortsatt det store idealet i vårt samfunn. De fleste av oss ser vel for seg et liv i kjernefamilien når vi ser vår framtid som unge. Det er et stort fokus på barn, familier er mye mer rettet inn mot barnas aktiviteter enn tidligere. Foreldre står på for at barna skal ha det bra og klare seg godt i livet, aviser og blader og nettsider og tv er fulle av stoff om familieliv, barneoppdragelse og "hvordan få forholdet til å fungere".

Til og med de profilerte singelliv-seriene som Ally McBeal, Friends og Sex og singelliv handlet jo mye om hovedpersonens jakt på kjærligheten.

Men kanskje det er kjærligheten som er problemet? Man følger kjærlighet mer enn plikt - på grunn av velstanden og sekulariseringen her i landet slipper de fleste å være bundet livet ut til en upassende partner fordi man ikke har råd til eller mot til å skille seg. Hvis man har en dysfunksjonell familie, er særlig de yngre generasjonene dyktige til å skape vennenettverk som trer inn i stedet. Friheten gjør selvsagt at ikke alle lever som mor-far-barn, men det betyr ikke at man ser ned på dem som gjør det. Vi er alle flokkdyr og ønsker å bli elsket, så en kjærlig og god familie ønsker de fleste seg. At det ikke er alle forunt å få det, tror jeg neppe Hanne Herland kan gjøre noe med...

Jeg regner med at det er bl.a: den frie abort, homofilt ekteskap, samboerskap, skilsmisse og kvinner som prioriterer jobb og karriere fremfor mann og barn.

I disse TV-seriene virker det mer som om det er en jakt på sex og seksuell erfaring det handler om, ikke familien.

Er det onder eller goder du ramser opp i første setning? Fri abort har spart mange kvinneliv, og forhindret mange ulykkelige ekteskap (før abortloven "måtte" nemlig gravide attenåringer gifte seg, ikke alt gikk like bra...). Homofilt ekteskap, abortloven, kvinner i arbeid og skilsmisse er ting som har gjort både kvinner og menn friere. Fri fra vonde ekteskap med skaphomofile menn, "tvangsekteskap" pga uønsket graviditet, fri fra økonomisk avhengighet av en mann/fri fra forsørgelsesbyrden, og fri fra ulykkelige ekteskap der begge ønsker seg ut.

Jeg kan ikke helt se verdien av presset vi hadde tidligere, der man skulle forbli gift for enhver pris og skilsmisse var en skandale. Det skapte mange ulykkelige mennesker.

Hadde jeg vært rik, skulle jeg sendt deg Friends-boksen til gjennomsyn :) Og så får vi jo bare krysse fingrene for at du klarer å finne ei jente som vil gifte seg med deg og bli der resten av livet, siden alle andre løsninger er så moralsk forkastelige.... :)

Jeg gjentar at det er dette jeg regner med kan være noe av det hun mener når hun snakker om de tradisjonelle familieverdiene som er i fare.

Her er det tydeligvis en del vi har forskjellige meninger om. Skilsmisse har nok gjort menn og kvinner "friere", men hva har det gjort med barna? (Det finest sikkert dem som protesterer på at skilsmisse ikke er bra for barna også.) Men her tror jeg nok vi kommer inn igjen på dette med 'velstanden og sekulariseringen' som du nevnte tidligere. Det kan virke som folk er blitt veldig egoistiske...

Er det ikke et problem hvis menn prioriterer jobb og karriere fremfor kvinner og barn? Er det kvinner som har ansvaret for at en familie skal fungere? Jeg bare spør.

Det er trist når foreldre ikke har tid til barna, uansett om det er mor eller far. Hva var vitsen med å få barn, når man skal la den offentlige barnehagen ta seg av oppdragelsen? Er ungene der til pynt?

Da bør vel angrepet rettes mot foreldre som sådan, og ikke mødre alene.

Du får angripe som du vil. Jeg tror vi er enige nok. Ha en fin kveld ;)

Nicals er enig i din kommentar. Utrolig interessant og viktig forfatter. Jeg leste Respekt denne uken og den er mye lettere å lese enn Alarm. Må si at denne forfatteren er en av de stemmene jeg har satt mest pris på!

Å hevde at en selv "taler på vegne av de mange som ikke våger si sin mening" er en egen debatteknikk. Formålet er å skape forestillingen om en stor bevegelse der flokken rundt noen markante figurer i realiteten er liten. Dernest å framstå som offer når en møter meningsmotstand. Vi skal manes til sympati med en modig underdog som er redd på våre vegne.

Jeg kjøper ikke denne forestillingen. For det første kjemper alle om offentlighet i et demokrati, og for alle som er avhengig av den kan det føles tungt å bryte lydmuren. For det andre er Herland og flere av hennes sort kjent for meg nettopp fordi de når fram og gis plass i media. De knebles kun i eget hode. Til slutt er jeg langt mer redd Herland og hennes holdninger enn de og det hun hevder å forsvare meg i mot. Jeg ville derfor foretrukket en debatt om innholdet i mellom meningsmotstandere, og ikke en konstruert virkelighetsforståelse av en kneblet norsk befolkning på vei i mot undergangen.

Jeg kan forstå at det er vanskelig for deg å se at hun taler på vegne av mange som ikke 'tørr å si sin mening'. Du er sikkert svært uenig i mange av hennes synspunkter nemlig på grunn av ditt politiske standpunkt. Naturligvis omgås du helst de som deler ditt sosialistiske syn, og du vet derfor ikke om mange som er enig i hennes meninger. Personlig kjenner jeg til mange som deler hennes syn, og gleder seg over hennes engasjement og talent for å formidle en "annerledes" mening. Det virker som du ikke er villig til å gi henne en sjanse, du har allerede kneblet henne i ditt eget hode.

Hehe, fantastisk! Her får jeg både analyse av meg selv og mitt politiske ståsted av en 18- åring jeg ikke kjenner:) Dette er ikke "vanskelig for meg". Jeg viser til en debattpraksis som er mye brukt, dokumentert og forsket på. Og jeg mener det er relevant å tolke Herland som del av en kontekst. Å være uenig i politiske standpunkter er ikke det samme som å kneble noen.

Jeg betviler ikke at det er flere som mener det samme, enn de som uttaler seg offentlig eller gir ut bøker. Det gjelder de fleste meninger som når offentligheten, de fleste av oss er jo tause. Det er forestillingene om at det akkurat når det gjelder disse holdningene finnes en taus masse, folkebevegelse eller majoritet som ikke virker så stor som den er fordi den ikke våger ta ordet, jeg betviler. Det gjentas stadig i disse debattene. Du hadde en variant av påstanden i ditt åpningsinnlegg, som jeg responderte på.

Ser at du også bruker "sosialistiske" som en generaliserende karakteristikk av andre. Det er også et tegn i tiden og blitt vanlig retorikk. Kunne mistenke at det brukes for å kneble, avskrive motstanderen eller så tvil om vedkommendes troverdighet; en fordom plantes om hva en kan vente seg. Og betegnelsen brukes om langt flere enn de som faktisk er sosialister, som f.eks meg:)

Det kan også virke litt som om "vi" ikke bare er tause eller redde for å si hva vi mener, men at vi rett og slett ikke slipper til i media. Heldigvis får en fantastisk representant (Herland) en gang i bandt lov å ytre seg i media. Så er det jo din mening at det ikke fins en "taus masse", så flott at vi (nesten) har lov til å ha egne meninger her i landet.

På det siste avsnittet tok du meg. Jeg brukte bevist "sosialistiske" som en generaliserende karakteristikk av "deg og dine". Jeg brukte det for å kneble, avskrive deg og så tvil om din troverdighet. Litt sånn som du brukte "18-åring" på samme måte hva?

(PS: Jeg beklager virkelig hvis du føler deg fornemmet, det er godt mulig jeg har uttrykt meg urettferdig.) he-he ;)

Forskjellen er vel at du er 18. Herland troner mest synlig av alle i faktahylla- godt innenfor synsvidde i to av Ark- butikkene jeg var i i Oslo i dag. Hennes forrige bok ble subsidiert slik at en utgave ble sendt alle stortingsrepresentanter. Hun har blitt intervjuet og fått ting på trykk i riksdekkende presse en rekke ganger. Ja, første boka var vel basert på allerede publiserte artikler. Folk med tilsvarende "alternative stemmer" som Anfindsen, Nina Karin Monsen og Hege Storhaug innvilges statsstøtte, stipender og spalteplass. Så jeg mener de tause med tilsvarende meninger har sine budbringere i norsk offentlighet. Og de møter andre til debatt slik det skal være i et demokrati.

Fint at forskjellige meninger kan komme til tale da :) Selv om jeg er 18, brukte du det som en generaliserende karakteristikk av de "unge dumme" Du brukte det for å kneble, avskrive meg og så tvil om min troverdighet.

Nei, jeg brukte det for å si at alderen din gjør at du etter all sannsynlighet mangler erfaring med de temaene du uttrykker veldig bastante meninger om. Så er det noe som heter: som man roper får man svar. Du delte ut karakteristikker og fikk påpekning av alder igjen.

Som du så fint oppsummerer i din siste setning: du ville så tvil om min troverdighet på samme måte som jeg bevist gjorde det samme mot deg ved å kalle deg sosialist.

Synes det er merkelig å høre Herland snakke om Norge som sosialistisk. Som en person som er så mye i offentlighetens debatt burde hun vel i det minste klare å definere forskjellen på sosialisme og sosialdemokrati? Ingen av de to partiene som har hatt mest å si for norsk samfunn de siste 100 årene (AP og Høyre) har vært sosialistiske.

"Sosialistisk Venstreparti (SV) er et norsk, registrert politisk parti som ifølge sitt arbeidsprogram definerer seg som «et sosialistisk parti, et miljøparti, et fredsparti og et antirasistisk parti»"

"Arbeiderpartiet (A/Ap), tidligere Det norske Arbeiderparti[2], er et norsk sosialdemokratisk politisk parti. (Sosialdemokrati eller revisjonisme er en ideologisk retning innenfor den sosialistiske tradisjon som bryter med tankene til Karl Marx om revolusjon og proletariatets diktatur.) Det norske Arbeiderpartiet ble etablert som et sosialistisk parti ved fremveksten av den sosialistiske ideologi og sosialisme."

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Arbeiderpartiet http://no.wikipedia.org/wiki/Sosialistisk_Venstreparti http://no.wikipedia.org/wiki/Sosialdemokrati

Merkelig argumentasjon du her kjører Strindin. Sympati er vel ikke det akkurat det Herland ber om i bøkene sine men respekt for sine holdninger og respekt for de annerledestenkende i samfunnet vårt. Spesielt dyktig synes jeg Herland er på fakta og argumenter og det er her også du bør engasjere deg dersom mener noe. Hva kjemper hun for. Sterkere vekt på etikk, moral og tradisjonelle verdier i det norske samfunnet for å forhindre bla. familieoppløsning og derigjennom psykiatriske lidelser i befolkningen - som motholdning ønsker du derfor det motsatte ( ps du synes ikke særlig sympatisk å være redd for hennes holdninger), klarere definisjon mellom lovlydige og kriminelle utlendinger for å få bukt med fremmedfrykten i Norge, større respekt for forskjellighet og rom for annerledes tenkende og minoriteter. Jeg respekterer din rett til å mene det du sier over men jeg er totalt uenig med deg og Herland er en meget viktig stemme i norsk offentlighet. Mere etikk, mere moral, mere selvkontroll, mere respekt for eldre, lærer, prest og politi. Hun er virkelig inne på noe som SVÆRT mange støtter. Jeg har lest to bøker av henne Alarm og denne helgen Respekt og det er mange gode argumenter her som iallefall jeg synes er svært bra. Jeg anbefaler deg å lese disse og anmelde ut fra fakta. Liten utfordring på tanpen: Hvilke holdninger fra Herland er du redd for?

Jeg forbinner holdninger som formidles i sitatet under om at "europeiske mødre har rett til å ta livet av sine barn" fra Herlands bok og gjengitt av Niclas, verken med honnørord som respekt, god moral eller god etikk. Ei heller Herlands konfronterende og konfliktskapende debattform. Hennes stadige hamring på den såkallte politiske korrektheten, sosialdemokrater osv er nært beslektet med påstanden om at noen knebles på tross av at de har "rett" (les: henne selv), bare fordi vi lever i et konformt samfunn der et mangfold av meninger ikke godtas av et mektig meningspoliti. Og i dette samfunnet knebles en folkemening av en elite som tror de vet best.

Denne forurettede tonen leder lett inn i en offerrolle, istedet for refleksjon over om det kanskje er noe med selve meningene som gjør at de møter motstand. Og om det at de møter motstand og som hos deg, applaus, ikke i seg selv peker mot at det ER et mangfold av meninger i norsk debatt.

"Under et feltarbeid blant muslimer i Kenya i 2004, ble jeg konfrontert med følgende paradoks da en kjent muslimsk leder spurte hvorfor europeere kaller muslimer fra Saudi Arabia for barbariske fordi de hugger hånden av en mann som beviselig har stjålet noe som ikke rettmessig var hans. Han var forundret over at man kunne betegne denne arabiske skikken med de groveste skjellsord under henvisning til menneskerettigheter og andre statutter. Parallelt gir man i eget samfunn europeiske mødre full rett til å ta livet av sine egne barn. Han pekte på at dette var mennesker som beviselig aldri hadde gjort noe galt. Hvilken kultur er egentlig mest barbarisk?"

Vil ikke akkurat kalle det en forurettet tone men et viktig poeng og refleksjon i et land som er meget trangt meningsmessig. De fleste som kommer til dette landet inkludert meg selv ser det med en gang. Herland er unntaket som på mange måter reflekterer det samme som oss som har bodd ute i noen år. Hennes bøker er spekket med gode poeng som jeg setter pris på. Videre er det viktig med tydeligheten som Herland står for og der mest interessante er sjikanen og personangrepene som de fleste sosialister bruker i sin argumentasjon, dette har jeg reagert på i alle år. Herland er meget viktig for Norge. det er min mening! og på mange måter står den siste boken Respekt som en bauta der. Ha en feiende flott søndag !

Tydelig? Jeg synes hun er temmelig forvirrende i sin argumentasjon... Jeg kjenner meg ikke igjen i hennes elendighetsbeskrivelse av det norske samfunnet, hvertfall. Merker heller ikke noe særlig til at meninger skal knebles?

På hvilken måte mener de at Herland er forvirrende i sin argumentasjon? I 'Alarm' beskriver Herland flere konkrete situasjoner der meninger er blitt kneblet. Om de ikke har lest boken allerede, anbefaler jeg dem på det sterkeste å lese den.

Mener du meg? ;) Jeg kommer neppe til å lese denne boka, har liten tid til å lese, og ut fra det jeg har lest om meningene til Herland på nett, tror jeg ikke jeg vil like den særlig godt. Hun forvirrer meg fordi hun virker klar i det ene øyeblikket, mens hun i neste øyeblikk sklir ut i det rene visvas. Hele virkelighetsoppfatningen hennes av Norge i dag skiller seg så fra det landet jeg har levd i hele livet, jeg får ikke argumentene hennes til å stemme. Og når hun mener at norske kvinner må bli mer føyelige og lydige mot mennene sine, da melder jeg pass... Jeg skjønner egentlig ikke hvor hun vil. Hun snakker om et "tilbake til fortiden" og gamle verdier - men det er en slags fiktiv fortid. Rart.

Litt utydelig formulering å si at hun "sklir ut i det rene visvas". Yeah, skjønner at du ikke vil lese en bok som taler i mot det du mener og tror. Sånt blir man jo bare irritert av :p Den er ikke så fiktiv den fortiden. Rart.

Jeg har dessverre liten tid til å lese, og det er så fryktelig mange bøker jeg gjerne vil lese, de står i kø - derfor blir nok mindre interessante ting nedprioritert. Er ikke fortiden Herland forherliger en smule fiktiv? "Alt var så mye bedre før" - vel, jeg er ikke så sikker på det. Da tror jeg nok vi ser på fortiden gjennom et rosenrødt slør. Mange ting var bedre, men veldig mange ting var dårligere.

Helt enig i at det er dumt å lese en bok man ikke er interessert i. Nei, gamle dager var ikke perfekt. Det kunne kanskje vært fint med en slags mellomting?

Kommer nok til å lese boken, men det blir bibliotekets. I år 2012 - komme med "norske kvinner må bli mer føyelige og lydige mot mennene sine" - fikk det til å koke hos meg. Er det Frps kvinnesyn hun forfekter?

Denne diskusjonen er ikke særnorsk og Herland ingen enslig svale. Over hele Europa er det det siste tiåret manet til "kulturkamp" og argumentene er ofte de samme. Også de om at akkurat i vårt land er rommet ekstra trangt og akkurat vår stemme har ekstra vanskeligheter med å nå fram. Sannheten er vel heller at også sentrum i europeisk politikk har blitt påvirket av og nærmet seg disse ytterfløyene. Og vi er uenige om personkarakteristikker. Jeg mener Herland har fått en rekke av sine temaer opp til debatt og at hun i hovedsak ikke er behandlet uverdig av verken "sosialister" (som forøvrig i den sammenhengen du bruker ordet bruker å være ment som en generaliserende nedsettende karakteristikk av meningsmotstandere) eller andre. Men jeg mener hun har satt mange grupper i bås og gitt de karakteristikker, som norske kvinner.