Bokelskere.no

Vel, hva skal jeg si om denne boka tro som kom ut i 1941? Jeg har lest litt av henne før og kan ikke si det falt helt i smak, ei heller denne. Er og blir nok ikke fortrolig med måten hun skriver på, men...
Dere kan jo ta en titt på sitatet jeg la inn her,for slik er språket gjennom hele boka. Uvanlig, artig og finurlig. Hun får i grunnen sagt ganske mye med få ord og så stemmer det jo også i grunnen, på en måte.

Andrew var ikkje oppdratt til å komme inn men litt etter litt kom han inn han kom inn og når Ida sa han skal ikkje komme inn kom han inn. Dette var narturleg slik han blei kjent med Ida. Alle kom inn som blei kjende med Ida men Ida sa ikkje kom inn. Til Andrew hadde ho sagt ja kom inn og Andrew hadde komme inn.

Noen andre som har lest hennes bøker, og hva mener dere om stilen hennes?

Jeg er enig i at Stein har et språk med finurligheter. I tillegg synes jeg språket hennes er direkte, lett og ledig. Men jeg har kun lest bøker av henne på engelsk, (Stein's morsmål) og med tanke på den norske oversettelsen du viser til, gjorde jeg et klokt valg.

Omslagsbildet er forresten vakkert. Edward Hopper?

Helt enig, men min bok har ikke det omslaget. Jeg har lest litt av henne før og det er ei bok av Jan Erik Vold som heter "God Jul med Gertrude Stein og andre essays". Den boka har et portrettbilde malt av Picasso (det er det du ser avbildet på Wikipedia). Har redigert, hadde satt inn feil Wikipediaside, sorry.

Da styrer jeg unna. Takk!

Gertrude Stein kjenner jeg bare som opphavskvinne til det berømte sitatet "En rose er en rose er en rose". Hvis skrivestilen hennes generelt sett er som i sitatet ditt, tror jeg jeg skal la det være med det.

"En rose er en rose er en rose"

Uffda. Må le litt mer.

Jeg syns "Der Gud gråter" av Siba Shakib var slitsom (har ikke boka selv og får dermed ikke lagt inn noe sitat) Det var mye av ting som ligner på: "hun hadde liljer i håret. Piken med liljer. Liljepiken" og jeg rev meg i håret en god del, så skal nok ikke prøve noe av Gertrude Stein.

Rose-sitatet har likheter med det jeg la inn, så da kan du tenke deg en hel bok med lignede setninger. Noen ganger måtte jeg dra på smilbåndet for det ble litt komisk.
Jeg kommer nok ikke til å kaste meg over andre bøker av henne, selv om hun var en usedvanelig kvinne i sin tid.

Wikipedia skriver om denne innflydelserike damen innen kunst og kultur i Frankrike.

Jeg tror nok ikke dette er forfatteren for meg heller, og det er litt synd, for jeg hadde en del forventninger til henne etter å ha lest "Salt" av Monique Troung. Dessuten dukker Gertrude Stein opp i den siste Woody Allen-filmen "Midnight in Paris" ... Men den skrivemåten du skisserer ... gode gud, jeg hadde revet meg i håret til slutt, selv. At poesi skrives slik er for øvrig helt i sin skjønneste orden. ;-)

Jeg erindrer at det på en forelesning ble sagt at "Ida" - burde/kunne leses som et poem. Sannsynligvis kan en møte teksten bedre på det viset. :)

Ja, boka er skrevet i en veldig spesiell stil, og det skal noe til å bli begeistret. Siden jeg kom over den i en bruktbok-butikk måtte jeg jo lese den, heldigvis var det ei tynn bok.
Det hjelper ikke om hun hadde veggene fulle av billedkunst, og hadde omgang med kjente forfattere. Hun klarte ikke med denne boka å gi meg noen stor positiv opplevelse, men det var ok å ha prøvd seg på noe av henne.

Da var lidelsen kortvarig! Tror ikke jeg hadde orket mer enn 1-2 sider før jeg hadde smekken boken sammen. ;)

Dessverre aldri hørt om Stein, men bare ut ifra det sitatet vet jeg ikke om jeg hadde hatt tålmodighet! Merkelig skrivemåte, måtte le litt :)