Bokelskere.no

Typisk nok oppdaga eg Sæterbakken på grunn av hans død, og eg er ikkje i tvil, han skreiv svært godt! Denne boka er omtala som dyster og mørk, men måten han har laga forteljinga på vitnar om ein forfattar med kreativitet og livskraft etter mi meining, trass i at temaet er sorg. Det handlar óg om utroskap og svik som ser ut til å ha fått fatale konsekvensar i sjølvmordet til hovudpersonen sin son. Sæterbakken gir oss i byrjinga ei historie om eit skrekkhus i Slovakia. Dei som går inn i dette huset vil sjå det verst tenkjelege og blir aldri den same etterpå. Hovudpersonen begir seg ut på reise, også mentalt, for å oppsøke dette huset, eit spennande klimaks i historia. Djupt tema som er skrive med stor innsikt, og med spenning! Og slutten er alt anna enn forutsigbar.

Vi er i samme båt, jeg hadde heller ikke hørt om Sæterbakken før etter hans død.
Å lese Gjennom natten nu nylig ble en svært spesiell leser-opplevelse, sett i lys av det.
Jeg innrømmer gjerne at jeg ikke fikk taket på slutten av boka. Det ble noe spesielt for meg.
Men jeg leste første del nærmest med ærefrykt.
Vi får en intens fortelling som virker VELDIG autentisk og som jeg føler det ligger utrolig innlevelse i. Vi får bla høre om en fars skyldfølelse etter sønnens selvmord. Skildringa av forholdet til kone og barn kan gi noen og hver noe å tenke på! Jeg fikk tanker om at det var så nydelig å vite at det er en MANN som har skrevet dette! Jeg fikk stadig lyst til å streke under mens jeg leste, slik at jeg kunne legge ting inn på "godt sagt" her. Det var utrolig mange gode og kloke tanker i boka!
Jeg ble veldig overrasket over at Sæterbakken var så produktiv. Jeg skal nok prøve meg på flere av hans bøker.
Jeg anbefaler GJERNE boka!

Orket bare frem til side 130, så skummet jeg resten. Fint skrevet, ja - men det ble kjedelig likevel. Prøve igjen senere.

Ja, dette var en sterk historie, mangesidig og vekslende realisitsk og surrealistisk, absolutt mye å tygge på her. Og et vakkert språk! Tragisk at han har gått bort, det gir jo lesinga av boka et ekstra ubehag, særlig tematikken tatt i betrakning. Men jeg nøler ikke mer å anbefale den!

Selv om boken er dyster og trist, så er den på mange måter god å lese fordi den er så estetisk vakker...man kan ikke unngå å bli grepet av den. Noen tanker rundt romanen.