Men akkurat "i et forsøk på å forenkle verden" - er en selvironisk frase, eller slik oppfatter jeg det. Underforstått: "jeg vet at dette er en overdreven kategorisering, men jeg gjør det fordi jeg er lat"...eller jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det egentlig.
Kunne tenkt det var en generasjonsgreie, men jeg er jo egentlig gammal... Synes dette er en helt vanlig måte å skrive på, så jeg ble så overrasket over reaksjonene. Men det er egentlig veldig interessant, hvordan man oppfatter språket.
Dette er kanskje en type språk man finner mer på nett, i uhøytidelige tekster som musikkanmeldelser, i facebook-oppdateringer....jeg vet ikke? Kanskje ikke sånn man skriver i ordentlig litteratur? Hm.... Hadde vært interessant å analysere, egentlig!
Viser 15 svar.
Jeg har stor forståelse for at man kan ha behov for å forenkle verden samtidig som man ser det umulige i det. Men det å stemple en gruppe i skriftlig offentlighet er noe helt annet. Man kan nok si slikt i en opphetet diskusjon, men det fungerer helt annerledes "på trykk".
Underforstått: "jeg vet at dette er en overdreven kategorisering, men jeg gjør det fordi jeg er lat"...
"Jeg er for enfoldig til å tenke ut noen bedre måte å formulere meg på, derfor velger jeg en enkel, negativ karakteristikk. Jeg kunne ha sløyfet hele karakteristikken, men det ville jeg ikke".
Ironi -?
Nei. Det blir feil. Det du skriver, uttrykker noe helt annet enn det jeg skriver.
Eksempel på utsagn i samme tone: "Huset er kaos, støv og oppvask og rot flyter. Som den perfekte husmor jeg er, setter jeg på tv og ser på "Kaoskontroll"."
Jaja. Dette kunne vi saktens ha flisespikket omkring ganske lenge. Jeg fastholder likevel at hun kunne ha avstått fra bedømmelsen av andre lesere, selvironi eller ikke.
Jeg kan følge resonnementet ditt her, men det jeg og andre først og fremst reagerte på var nok heller et annet element. Det ble tungt å svelge at de som faktisk likte boken ble betraktet som personer med dårlig dømmekraft. Det er greit å kalle en bok for et makkverk, men man behøver vel ikke 'fordumme" fornøyde lesere av den grunn. Det er du vel litt enig i, MiaMaria, eller?
Jeg vet ikke... skal prøve å forklare jeg og... Hm... Man vet jo at de andre ikke er dumme eller late eller noe sånt, men at man har forskjellig smak og sånt. Selvironien kommer i at "akkurat nå gidder jeg ikke å se ting fra en annen synsvinkel, jeg vil ikke forandre meg, så derfor er det mye lettere å se alle andre som å ta feil, så slipper jeg å bruke energi på å forandre meg for jeg har uansett rett". Selvfølgelig bare tull, og personen mener det jo ikke. Bare av og til bruker mange den når de kanskje ikke vil ta en stor diskusjon eller ønsker å utdype for mye hva de egentlig mener. Generalisering satt på spissen, på en måte, ment humoristisk.
Ja....Jenny, du oppfatter det slik jeg gjør :) Jeg tror i alle fall hun mente det sånn. Jeg oppfatter dette som en helt alminnelig uttrykksmåte, men kanskje litt mer blant yngre, da? Likner f eks veldig på facebookstatusene til en tjueåring jeg kjenner :)
Men det er jo nettopp det jeg oppfatter som ironi! Hun mener det jo ikke bokstavelig. Hvordan kan jeg forklare dette da?
En tilsvarende setning: "Jeg ligger på stranda i Playa del Ingles og har det fantastisk. Hadde det bare ikke vært for de idiotiske turistene!"
Jeg gir meg!!
Jeg og :)
Og jeg hadde ikke lest resten av diskusjonen da jeg svarte deg lenger oppe;)
Boka er i særklasse uaktuell for meg å lese, men jeg støtter deg på at ironien i Gros anmeldelse er såvidt tydelig at de skarpe reaksjonene på den er nokså uforståelig.
Jeg for min del har avsluttet denne diskusjonen. Men bare en liten "digresjon" til slutt: Lurer på hva Gro egentlig forsøkte å formidle, utover de faktiske ordene. Hun må ha moret seg over innleggene våre.
Det kan jo hende at hun egentlig ønsket å provosere litt, ja. Men hun har ikke levert noe innlegg her på 10 mnd, og er sikkert ukjent med diskusjonen som plutselig har blusset opp.