Min første litterære forelskelse. Da jeg for mange år siden, som nittenåring, leste Døden i Venedig for første gang, ble jeg grepet av en følelse jeg ikke helt forstod, og som jeg nå heller ikke forstår, og som jeg neppe noen gang vil forstå. Ikke bare var boken et knyttneveslag mot magen som slo pusten ut av meg, men den viste meg følelser, tanker og bevegelser jeg kunne kjenne igjen, men likevel ikke ordsette. Beskrivelsene av Tadzio, Gustavs forsøk på å tiltrekke seg Tadzio, er tragisk vakre. Dette er fortsatt min favorittbok.
Sist sett
