Et hyggelig minne håper jeg.
De, Dem og Dere og etternavn - ble brukt i min skoletid også. Og når sant skal sies - så foretrekker jeg å bruke etternavnet til ukjente og andre som jeg kun er på nikk med, den dag i dag. :)
Viser 2 svar.
Morsomt det der. For ti år siden jobbet jeg som hjemmehjelp, og var daglig hjemme hos hovedsakelig eldre mennesker og vasket. Jeg synes det var kjempevanskelig å vite hvordan jeg skulle omtale mange av dem: ved fornavn eller herr og fru etternavn. Min generasjon, som er født på 80-tallet, har jo aldri blitt oppdratt til å omtale folk ved etternavn. I hvert fall ikke som jente. Gutter går jo i militæret, og der er det jo etternavn som gjelder - og derfor har jeg merket at flere tar med seg det etter at militærtjenesten er over, og til og med omtaler kamerater ved etternavn.
Uansett, jeg synes bruk av etternavn på mennesker jeg snakker til, er kjempekunstig og sliter med å bruke det. Men som hjemmehjelp som var inne i hjemmet til disse eldre menneskene, følte jeg at kanskje mange av dem synes det var uhøffelig om jeg kun brukte fornavn. Mange av dem kjente jeg jo ikke. Men jeg opplevde også at en ganske pen frue insisterte på å omtale sin mann med etternavn så lenge hun snakket til meg, og da satte jo hun standaren om at jeg ikke fikk lov til å bruke fornavn der i gården. En annen, som jeg var hos ganske ofte, synes at jeg var så kjent med henne og huset at etternavn var for formelt. Hun forlangte derfor fornavn.
Interessant spørsmål som jeg ikke har tenkt på på en stund! Jeg er ikke for å bruke fornavn til hvem som helst, men jeg tror nok at jeg da foretrekker å bruke hele navnet, og særlig til kvinner(!), - bare etternavn er litt for "tøft" for meg;)