Jeg skjønner jeg må være litt spesiell. Bøker jeg overhodet ikke kunne tenke meg å lese finnes i tusenvis av boksamlinger, mens de bøkene jeg koser meg mest med – som denne – en jeg stort sett alene om.
Nuvel. Erik Vendel er pseudonym for Bjørn Carling, som har vært med på litt av hvert. Ikke minst har han oversatt en lang rekke kjente krimromaner, og kan sitt fag. Boka har en litt merkelig blanding av naivt og rett-fram språk, merkelige høflighetshensyn som er ganske fremmed i dag, og ganske klare erotiske innslag. Sikkert en bok myntet på yngre menn da den kom ut på tidlig 50-tall.
Boka har en fin spenningskurve, men avslutningen blir ikke 100% tilfredsstillende. Dog kanskje mest fordi jeg ikke fikk den slutten jeg ønsket meg.
Sist sett
