Bokelskere.no

På midten av 1970-tallet deltok journalist Celine Wormdal på en kongress om kvinnespørsmål innen humanistisk forskning.
I et innlegg reiste Helga Stene spørsmålet: "Hva med kvinnenes innsats under krigen?"
Hun viste til at det var skrevet hyllemeter med krigslitteratur om og av menn, og noen centimeter om kvinner av kvinner, og da helst skildringer fra konsentrasjonsleire og om hjelp til fanger. Men lite om kvinnenes deltakelse i motstandskampen.

Med dette som bakgrunn ga Celine Wormdal i 1979 ut boken: "Kvinner i krig - gløtt inn i en forsømt samtidshistorie".

Kvinnene som er intervjuet, gir et nøkternt bilde av sin situasjon. Boken gir et innblikk i aktivt motstandsarbeid, fangenskap, kampen for å redde jødene, illegal avisvirksomhet, skuespillerstreiken, og om hvordan kvinner var innblandet i sabotasjeaksjoner.
For meg representerer disse kvinnene en historie - som fortjener en plass blant de beste "kvinnehistoriene".

Nevil Shute - Requiem for a wren. Denne handler om en (engelsk) kvinne under 2. verdenskrig og hvordan det går med henne etterpå. Husker den som ei sterk bok. Fiksjon med korrekt historikk.

Må jo bare fortelle at jeg hadde Helga Stene som norsklærer på gymnaset, - en ganske bisk dame som insisterte på .... Oj, nå har jeg glemt det, - om det var at vi skulle være dis eller at hun bare brukte etternavn på oss, eller begge deler, det husker jeg ikke! Men dette er lenge siden;)

Er forøvrig helt enig i at det er viktig at kvinnenes krigsinnsats og krigsopplevelser trekkes frem og nevnes i denne sammenheng!

Et hyggelig minne håper jeg.
De, Dem og Dere og etternavn - ble brukt i min skoletid også. Og når sant skal sies - så foretrekker jeg å bruke etternavnet til ukjente og andre som jeg kun er på nikk med, den dag i dag. :)

Morsomt det der. For ti år siden jobbet jeg som hjemmehjelp, og var daglig hjemme hos hovedsakelig eldre mennesker og vasket. Jeg synes det var kjempevanskelig å vite hvordan jeg skulle omtale mange av dem: ved fornavn eller herr og fru etternavn. Min generasjon, som er født på 80-tallet, har jo aldri blitt oppdratt til å omtale folk ved etternavn. I hvert fall ikke som jente. Gutter går jo i militæret, og der er det jo etternavn som gjelder - og derfor har jeg merket at flere tar med seg det etter at militærtjenesten er over, og til og med omtaler kamerater ved etternavn.

Uansett, jeg synes bruk av etternavn på mennesker jeg snakker til, er kjempekunstig og sliter med å bruke det. Men som hjemmehjelp som var inne i hjemmet til disse eldre menneskene, følte jeg at kanskje mange av dem synes det var uhøffelig om jeg kun brukte fornavn. Mange av dem kjente jeg jo ikke. Men jeg opplevde også at en ganske pen frue insisterte på å omtale sin mann med etternavn så lenge hun snakket til meg, og da satte jo hun standaren om at jeg ikke fikk lov til å bruke fornavn der i gården. En annen, som jeg var hos ganske ofte, synes at jeg var så kjent med henne og huset at etternavn var for formelt. Hun forlangte derfor fornavn.

Interessant spørsmål som jeg ikke har tenkt på på en stund! Jeg er ikke for å bruke fornavn til hvem som helst, men jeg tror nok at jeg da foretrekker å bruke hele navnet, og særlig til kvinner(!), - bare etternavn er litt for "tøft" for meg;)

Boka er ikke registrert på bokelskere tror jeg, ihvf så finner ikke jeg den. Registrerer du, så kommer den på lista også:)

Tiltross for at boka er fra 1979 - lot den seg ikke registrere med ISBN. Boka er derfor registrert manuelt, og har vært i en av mine bokhyller i over et år. Jeg opplever at bokelskere.no - har et vedvarende problem angående registrering. Et problem som jeg aldri har hatt på "Library Thing", enten det gjelder bøker med/uten ISBN eller e-bøker.