Er du en sånn flink pike som er selvkritisk, selvsensurerende, selvsentrert og full av selvforakt? Sånn som alltid skulle-burde-måtte og aldri føler du er bra nok? Da er ”Tankevirus” en bok for deg.
På seksti fornøyelige sider går Hanne H. Brorson de destruktive og depressive tankene våre etter i sømmene. Jeg har sansen for den ujålete framstillingen og det skjønnlitterære grepet med en dag i ”Annas” liv. Den forløper forskjellig avhengig av om den fiktive 38åring lar de virusbefengte tankene styre sine handlinger, eller om hun avslører dem på et tidlig stadium og dermed stogger dem.
Innledningen ”Det psykologiske immunforsvar” handler om vår persepsjon av verden og hva som styrer vår oppfatning av oss selv og omgivelsene. Den er svært pedagogisk, men litt vel enkel. Gjennomgangen av virusene i del 2 derimot er herlig. Spesielt koser jeg meg med beskrivelsene av jeg-er-verdens-navle- og tankeleservirusene. Javisst handler alt om meg, helst på en negativ måte, og jeg vet nok hva dere andre tenker om meg, dere tenker dritt. Høres det kjent ut? Selvfølgelig, for det er slik flest av oss er, det er bl.a. noe som gjør oss nedtrykt og ulykkelig. Men det finnes håp: vitaminer man kan ta for å styrke det mentale immunforsvaret. I del 3 gjennomgår Brorson de mentale ”vitaminene”, grep som får oss ut av onde tankesirkler. Ved å flytte blikket ut av oss selv og fokusere på omgivelsene, andre mennesker, unngår vi å grave oss ned i selvkritikk og slipper å synes synd på oss selv. Som en elegant selvhjelpssak må også ”Tankevirus” ha en happy ending. Og den er glimrende, for Borson lar poeten i seg fabulere fram en koselig hverdag for Anne og Oliver samtidig som hun ikke slipper ”virusene” ut av syne.
Brorsons bildespråk og metaforer går rett hjem og skjeler til den sjukeliggjørende diskursen som vi møter i tabloidenes råd om et bedre samliv, en dypere søvn og mer lykke. Fordelen med ”Tankevirus” er at Broson skriver med en god porsjon ironi, ikke mot leseren, men mot den bastante framstillingen av psykiske lidelser og depresjon i media. Jeg tror ”Tankevirus” er midt i blinken for alle som kjenner seg igjen i flink-pike-syndromet, ikke minst fjortiser. Jeg hadde nok vært en triveligere ungdom om jeg hadde noen mentale vitaminer på lager da mine virus herjet som verst om kapp med hormonene.
Viser 2 svar.
Hehe, jeg tror jeg trenger denne, for jeg mistenker at Aspergers styrer meg til selvkritikk hvert våkent minutt av dagen... Jeg analyserer og banker meg sjøl for den minste ting! Men sjefen sier jeg leverer kvalitet, da, men hvordan jeg føler meg som perfeksjonist er vel en annen sak...? Takk for anmeldelsen!!
Denne vil jeg se nærmere på! Takk.
Sist sett
