Bokelskere.no

Jeg er litt nysgjerrig på hvordan og hvorfor du ble bokelsker :-) Ble du lest mye for som barn, tatt med på biblioteket (jeg ble det)? Jeg tror nysgjerrighet, undring og vitebegjær er sterke drivkrefter hos meg. Ønske om innlevelse i andres tanker, historier og universer gjør at jeg rett og slett har behov for jevnlig å fjerne meg fra nettopp verden, og de andre, for å dykke inn mellom permene. Det er også noe med det der å kunne bestemme farten på historiene/opplevelsene selv - det å kunne stoppe opp og reflektere, drømme, eller bare la stoffet synke inn, før man fortsetter. Så: hvordan bel du bokelsker og hvorfor er du det? :-)

Har alltid likt å lese og motivasjonen tror jeg er noe som må komme av seg selv, men det er klart foreldrene mine har hatt mye å si når det gjelder tilgang på lesestoff. Den første bokopplevelsen jeg husker er Jens Bolling forteller norske folkeeventyr, de lydkassettene kunne jeg utenat, til min families store fortvilelse. Da jeg ble litt eldre plyndret jeg bokhyllene til foreldrene mine og når jeg oppdaget Stephen King-bøkene til pappa var jeg igang :-)

Det er mange grunner til at jeg er bokelsker, men de viktigste er at bøker engasjerer. Ellers så er jeg enig i det du skriver og synes jeg du forklarer det såpass bra at jeg bare stiller meg bak det :-)

Jeg ble ikke lest for som barn i det hele tatt, men jeg lærte meg raskt å lese da deg begynte på skolen, og den aller første bokklubben jeg var medlem i var Donald Ducks bokklubb, og siden har jeg lest:) Regner med at jeg på en eller annen måte oppdaget leseuniverset da jeg begynte å lese. Det var ingen andre i min familie da jeg vokste opp som leste bøker, så egentlig begynte jeg vel å lese "mot alle odds":)

Jeg tror jeg alltid har vært det, må være medfødt eller noe. Så klart, det var nok mamma og pappa som leste for meg som gjorde det, men i følge dem, så var jeg hekta allerede etter første historie de leste for meg. Da jeg var tre lærte jeg meg å lese for å kunne lese selv og ikke være avhengig av hvilke bøker mamma og pappa gadd å lese. Jeg er det rett og slett fordi jeg liker måten bøker føles på. Både fysisk og psykisk. De engasjerer, gir glede, latter, tårer, grøsninger osv. Og de føles så godt når jeg holder de i henda.

Lærte å lese og skrive da jeg var 3, for jeg fikk øye på de rare tegnene på melkekartongen og skjønte straks min mor forklarte at dette var viktige greier... Snart leste jeg svært enkle bøker sjøl, og allerede da var det gjort... Jeg har bare aldri vært i stand til å stoppe nygjerrigheten og vitebegjæret...

fikk det vel inn på skolen når vi hadde mat pause så leste læreren bok husker den første boka var den siste mohikaner av James Fenimore Cooper etter det var eg solgt :-)

Fordi det setter deg i en meditativ tilstand. Du får inspirasjon og påfyll av energi, du blir klokere.

Det var fint sagt, kan si meg enig :-)

Jeg ble lest mye for da jeg var barn, og det syntes jeg var veldig fint, men jeg var også veldig utålmodig med å lære meg å lese selv. Jeg elsket å være på biblioteket, og jeg var også med i bokklubb fra jeg var liten. Jeg gledet meg alltid til neste bok kom i posten :)

I dag leser jeg en god del, men jeg får ikke tid til å lese så mye som jeg skulle ønsket. Jeg elsker å drømme meg bort i en god bok, og jeg har alltid en bok med meg i veska.

Jeg har alltid likt å lese,har nok arvet det etter faren min:.)) Du kunne bodd på et bibliotek,sier han til meg,når jeg drukner i bøkene:-)) Det var ei jeg er fb venn med,som anbefale denne siden,og dermed var det gjort:

Oooo, ja - tenk å bo på biblioteket, bare flytte inn, he-he. Det hadde vært noe! :-) Med godstoler, sofaer, puter og pledd ville det blitt perfekt :-D

huffda, jeg liker privatliv og vil definitevt være i fred når jeg vil lese... Og lokalbiblioteket mitt er ikke det grann koselig:P

Jeg ble lest mye for da jeg var liten. Både moren min og mormoren min leste for meg. Det gikk i eventyr og billedbøker. På barneskolen var jeg en rask leser, som kastet meg over alt jeg kunne finne av lesestoff: bøker, tegneserier, ukeblader... Men det er bare meg i søskenflokken på fire som ble en bokelsker, de andre (gutter) har knapt åpnet en bok som voksne. Jeg er en bokelsker fordi jeg elsker de gode historiene, historier som gir meg noe, en innlevelse i andre menneskers liv.

Har vel alltid hatt et på/av relasjon til biblioteket. Så det har gått i rykk og napp. Mine foreldre lånte en del bøker på biblioteket så det ble overført på oss barna. Mange av de bøkene min foreldre hadde i hyllene ble lest. For noen år siden opplevde jeg hva det vil si å ha lavt stoffskifte og det gikk noen år før det ble oppdaget. Da hadde jeg ikke konsentrasjon til å lese eller være sosial. Etter dette har det forsåvidt eksplodert og jeg har hatt mange gode leseopplevelser. Har slukt den ene boken etter den andre, alltid på jakt etter flere gode historier.

Min mor leste alltid for meg som liten. Hun hadde et godt lag med bøker og jeg elsket den måten hun bladde i bøkene på - som om bøkene var noe veldig verdifult. Dette ga meg en stor respekt for bøker allerede fra barns ben av. Vi hadde mange bøker i bokhylla og ble oppmuntret til å lese.

Har alltid hatt sans for den gode historia - først som forteljing og opplesing heime. Forteljinga, spenninga, dramaet, eventyret er framleis svært viktig - men også språket og tematikken. Så: boka er alltid med.....