Etter å ha lest ferdig triologien så sitter jeg mest av alt igjen en forundring over hvor likt mye er her og i Meyer sine bøker, både Twilight og Verten. Vi har trekantdramaet, verdens undergang slik vi kjenner den(Verten) men mest av alt tankemønstret til hovedpersonen.
Som voksen kvinne gjør det vondt å lese hvordan alt dreier seg om henne, hennes skyldfølelser, en merkelig form for ansvarliggjøring av seg selv, håpløshet, tankene om å utslette seg selv og den ekstreme opptattheten av disse to mennene i dramaet. I de forholdene kretser det også om det samme, skyld, hvem hun skylder hva, hvem hun skal velge, å ikke vite hva hun føler.
Bøkene tar jo opp ekstremt store temaer og voldsomme ting, men men hun surrer seg inn i en rar form for selvopptatthet/skamfølelse der hun blir blind for det meste andre enn seg selv og sitt. Tre bøker/bokserier som gir akkurat det samme inntrykket.
Og jeg blir sittende og lure på om det er slik ungdom av i dag har det?
Sist sett
