Bokelskere.no

Folkeeventyrene gikk fra munn til munn i hundrevis av år, og jeg synes den muntlige fortellertradisjonen skulle få leve videre, og at eventyrene slik de er nedskrevet i en nå gammeldags språkdrakt fra midten av 1800-tallet er en "kunstig" bevaring av en tradisjon som i utgangspunktet er muntlig. Jeg synes det er fint å forandre språket i folkeeventyrene. Jeg synes Asbjørnsen og Moe var utrolig kjedelig da jeg var liten. Først da jeg hørte de fortalt av profesjonelle fortellere begynte jeg virkelig å like historiene. Jeg synes ikke språket skal forenkles, men gjerne forandres i forhold til tida vi lever i.

Syns vi skal ta vare på det gamle språket fra den tiden eventyrene ble skrevet ned, men det utelukker ikke å lage mer moderne versjoner. Jeg har alltid lest eventyr i veldig muntlig form til barna mine, og oversetter til dialekt mens jeg leser. Da gjør jeg også om vanskelige ord og setninger til et språk de forstår.

Syns tradisjonen med formidling av folkeeventyrene er viktig, og da er det et must at mottakeren av fortellingene skjønner hva som blir sakt, ellers ender vi til slutt opp med kortversjoner av eventyrene der alt kronglete og uforståelig er utelatt..

Helt enig. Folkeeventyr skal fortelles, ikke leses. Unger i dag skjønner faktisk ikke et ord av hva som står i A&M, ikke bare fordi det er fullt av døde ord, men også fordi setningsoppbyggingen og grammatikken er fremmed.

Her velger jeg å gå for Ole Brumm metoden: Ja, takk begge deler. Men siden den levende tradisjonen kanskje trenger ekstra støtte, får din uttalelse en stjerne av meg!